Syversveen krets omfattet fram til 1877 kretsene Klundby og Kringsrud. I 1877 ble Kringsrud innkjøpt for kr. 5.400,- som skolehus for kretsen, som nå fikk navnet Kringsrud. Klundby krets ble da utskilt som egen krets. Da skolen for denne kretsen i begynnelsen holdt til på Skjønsby, benevnes kretsen “Skjønsby krets” i protokollene i en kortere periode.

Men aller først en historie fra omgangsskolen:
Det var sjelden husmannsbarn fikk lære å skrive i omgangsskolen. Det fortelles om Lovise Fredriksdatter Gryte, som var vokst opp på et husvær under Svennes og født 1837, at hun var flink til å lese og gjerne ville lære å skrive også. Men det fikk hun ikke lov til fordi hun bare var husmannsjente. Dette synes hun var svært leitt, ikke minst fordi hennes venninne fra Skredderstuen, som var sjøleigendes bruk, fikk lære å skrive på skolen.

En mørk høstkveld tok hun mot til seg og gikk til Lars skulemester på Huskelhus og spurte om hun ikke kunne få lære å skrive. Lars satt og spikket treskjeer. Han var lenge taus, men så kom det: «Nei, det tør jeg ikke, for du er bare en husmannsjente.» Lovise satte i å gråte, mens Lars spikket videre en lang stund. Endelig sa han: «Vil du ta meg i handa på at du så lenge jeg lever skal ingen få vite at du har lært å skrive av meg, så skal jeg gjøre det likevel. Du må bare komme når det er mørkt og gå skogleies, så absolutt ingen får se deg.». Lovise spratt gledesstrålende opp, trykket hans hender og lovet dette.

Lovise var helt til sin død, da hun var 84 år gammel, både stolt og glad over den velgjerningen Lars skulemester hadde gjort mot henne. Hun skulle være den første husmannsjenta som fikk lære å skrive på Biristrand.

Det ble en viss dragkamp mellom de to gardene Klundby og Skjønsby om hvor skolehuset skulle bygges. Klundby gikk imidlertid av med seieren, og i 1896 ble det nye skolehuset bygget like sør for hovedbygningen på Klundby. På Kringsrud ble skolehuset bygger året før, i 1895.

Fram til 1913 har disse to skolene samme lærere:

1. 1. Mathias Olsen 1846-1892
2. 2. Th. G. Aaberg 1892-1901
3. 3. Alfred Hauge 1901-1913
4. 4. Petra Roterud 1891-1893
5. 5. Johanne Engen 1893-1895
6. 6. Josefine Fremstad 1896-1897
7. 7. Klara Dæhli 1897-1900
8. 8. Anna Hauge 1900-1913

I 1. avdeling (småskolen) ble det undervist i 12 uker samlet. I 2. avdeling (storskolen) ble det undervist 6 uker samlet og 6 uker særskilt.

Undervisningen ble ordnet slik at første halvdel av måneden ble det holdt skole på Kringsrud, og siste halvdel av måneden på Klundby. Det forefinnes en liste (1880-1889) over oppsittere i de to kretsene som hadde ansvaret for “skoleinventarets skjøtsel og befraktning”.

Omkring år 1900 var elevtallet ved skolene slik:

• Klundby; 44 elever fordelt på 3 klasser

• Kringsrud; 39 elever fordelt på 3 klasser

En av de to lærerne som var tilsatt i 1881 har gjort et notat med blyant i dagboka: «I første halvdel av skolen 18 1/2 uge à kr. 5,-. I anden halvdel 17 1/2 uge à kr. 5,-. Tils. kr. 180,-.»

Det var etter all sannsynlighet en lærerinne som skrev dette, da læreren hadde en noe høyere lønn.

Skolehuset på Klundbyskolen
Skolen er en 1 og 1/2 etasjes tømmerbygning som ble satt opp i 1896. Huset rommer skolesaler og en leilighet for læreren og hans familie.

Skolesaler: En stor sal i 1. etasje. I 2. etasje: En mindre sal med skråtak og et lite rom som ble brukt til bl.a. håndarbeidsundervisning. Leiligheten: I første etasje: kjøkken, kammers og stue. I andre etasje: Ett soverom med alkover.

Mellom etasjene gikk ei bratt og smal trapp. Utvendig hadde huset panel, mens tømmerveggene var bevart innvendig. I uthuset var det grisehus, skåle, do og et lite rom som ble brukt til sløydundervisning. Til lærerens leilighet hørte det med en stor hage. Ugifte lærere bodde som oftest ikke på skolen, men ble innkvartert privat.

Skoleplassen som lå foran skolen var ikke særlig stor, og like ved plassen gikk det en krøtterveg. «Vi hoppa mellom kurukom», forteller en tidligere elev. Ca. 1930 ble Smiubakken som lå bak skolen opparbeidet som leikeplass, og det ble satt opp et skikkelig gjerde for å holde dyra borte.

Da skolen ble nedlagt i 1946, ble leiligheten bortleid og salene i en kort periode brukt til møter og festlige sammenkomster. Noe senere ble skolen solgt. Den brukes i dag som feriested.

Skolevegen til Klundbyskolen
Skolevegen til Klundbyskolen var strevsom for en stor del av elevene. Skolen lå slik plassert at det bare var en liten del av elevene som kunne bruke den vanlige ferdselsvegen for å komme fram. Noen av elevene bodde i Undleia, de slapp å gå over elva, men hadde det ellers hardt nok.

1928-36:
«Je vaks opp i Snikkersvea (ovafør Biri Bruk), og vi var ni onger som gikk på Klundbyskolen. Spør om vi hadde skoleveg! Det var einne opp og einne ned. Vi måtte krabbe opp det bratte, opp gjennom Kleiva, noen bakker måtte vi krabbe på ælle fire for å kommå opp. Vi måtte bæra ski’n, men æller værst var det når det var holke, da følgjte hæn far oss. Når vi omsider kom opp, var det så værhardt at alt var blesi att, væg fantes itte og det var itte spår etter folk. Nedattover på den andre sida var det like bratt, og vi bar ski’n stykjomtel i djupsnøen. Det var langt! Ein vinter vart det kjørt tømmer, da brukte vi kjælke! Vi var itte bortskjemte, og vi tok itte skade ta det».

I en karakterprotokoll for 1909 står det som anmerkning til karakterene til en 8-årsgammel jente: «Tildels meget vanskelig veg». Jenta var fra et lite bruk som låg langt til skogs sør i kretsen – Hanssvea. De som kom sørfra, fra Larud og Hatterudleia måtte slik som den lille jenta, krysse Skulhuselva.

1933-40:
«Vi hadde ingen æinna væg enn den vi laga sjøl. Det var ca. tre kilometer med bære myrhøl, urødde skaug, stubber og steiner. Brua ved Klundbyflaten var eit par tømmerstokker med påspikre staur. Dæ kunne vara grådig stygt, smalt og hault. Om våren når elva var diger, kom vi itte over på ståkkom. Da måtte vi gå ned til Smedmoen og oppattover på andre sida av elva. Hematt var det likeeins, det var ein drug marsj, men vi var flere i hopes, så det gikk bra.»

I eldre dagbøker fra Klundbyskolen finner vi følgende anmerkninger:

• «24.9.1914: Else Pettersen kom ikke over elven for flom.»

• «Våren 1924: Flere elever kom ikke på skolen p.g.a. uvær.»

• «23.4.1927: Ingen skole p.g.a. snefall.»

• «30.10.1935: Svært snefall, vanskelig for de minste å komme fram.»

Viljen til å gå på skolen manglet ikke i den tida! Det fortelles om lærer Wallaker at etter at ungene hadde gått i veg hjemover, gikk han en liten runde til noen utsiktspunkter han hadde for å se etter elevene på den første delen av skolevegen.

Skoleminner fra Klundby
«Vi begynte på Klundbyskolen i 1928. Det var seks jenter og fire gutter i klassa. I førstningen gikk vi to dager i uka, seinere tre. Første klasse gikk aleine, seinere gikk vi sammen i ei anna klasse. Skoleåret starta opp i april. Vi holdt til i 2. etasje, og hadde Henrik Brekke til lærer. Den første dagen prata han mye med oss, og vi så på bildene i leseboka vi hadde fått. Vi synes det var rart å begynne på skolen. Morsomst var friminuttene. Vi dreiv med noe hele tida. Leikte leiker, slo ball og bytta glans. Et nytt ark kosta 5 øre.

Brekke var veldig snill og flink til å fortelle. Han var støtt redd for at det skulle være noe i veien med oss eller at det skulle skje noe galt med oss. Noen av oss hadde en lang og vanskelig vei, og han bekymret seg for hvordan vi skulle klare den uskadd!

I storskolen fikk vi Wallaker. Han tala longt, var aldri sint eller brukte seg. Vi trivdes ualminnelig godt hos ham, og du veit, det blir sjelden noe tull da! Wallaker spilte fiolin og vi sang “Lover Herren” hver morgen. Vi ble mye hørt i lekser, men vi fikk lov til å sitte da. Hvis vi ikke kunne det ordentlig, ble han aldri sint, men sa bare: «Da må du lære det bedre til i morgen!»

Det var mye vi måtte lære utenat. I geografi brukte vi mye tid på å tegne kart, og vi hadde veldig fine bøker. Det faget likte vi mye bedre enn historie, det var det kjedeligste vi visste. Det var aldri noen som satt att, men det hendte noen kom på gangen. Jeg kan ikke huske at vi hadde sangtimer. Det var ikke mye klesombytte på den tiden. Vi gikk stort sett i det samme hver dag, ingen var noe særlig finere enn de andre.

Vi hadde skidag på skolen, men det var ikke så mye konkurranser. Det var mest hopping og aking – noen ganger gikk vi ned til Onsethbakken og ok der. Også ok vi på ski i alle friminutta. Vi hadde veldig lange friminutt. Da vi hadde eksamen, kom sogneprest Krohn og noen andre og passet på oss. En av guttene i klassa hadde med seg noen blader under pulten. Han var sønn av en av dem som passet på oss. Det var en flink gutt, men den dagen gjorde han ikke mye. Da han hadde gjort litt, la han fra seg arkene og tok fram det private lesestoffet istedet!»

Idrettsaktiviteter
Klundbyskolen opparbeidet seg etterhvert et visst ry som en aktiv skole når det gjaldt skigåing og andre idrettsaktiviteter. Allerede i 1893 noteres det karakterer i gymnastikk ved skolen. Dette skjedde også ved Kringsrud samme år da skolene hadde samme lærer.

I 1923 ble M. Wallaker tilsatt ved skolen, og han hadde nok en stor del av æren for den store aktiviteten på dette feltet. Wallaker var selv en dyktig idrettsutøver, og han brukte mye tid og energi på å være med å lage baner og hoppbakker for skoleelever og voksen ungdom. Han var selv mye med ute i friminuttene, og han satte i gang en rekke idrettsøvelser ved skolen. Det fortelles at han var veldig flink til å få med seg alle, slik at de som ellers hadde lett for å bare stå å se på var ivrige med.

På barmark var det friidrett, ballspill og fotballsparking. Han hadde også rifle og lærte opp guttene i våpenbruk tidlig på tjuetallet. «Æille skulle vara med, der ga han seg itte. Hæin var grei og vi var greie og det var sjelden noe tull. Men vart det for gæli, særlig hvis vi kaste stein, da bles’n i fløyta! Friminutta vart ofte mye lenger enn dom skulle væra. Noen dager var det nesten som om vi hadde mere friminutt enn timer.»

Om vinteren var det skiaking i stor stil. Skolen lå i nærheten av Klundbybakken, som var like stor som Holmenkollen den gangen. Rundt omkring skolen ble det bygd flere småbakker. «Det var bakker ælle stann. Jinter og gutter hoppe ominænn». Ei av jentene forteller: «Je var ganske god tell å hoppe, og Wallaker sa at han synes je borde ha vøri dein som åpne skjoldakinga i Onsethbakken. Dæ vart nå itte no ta di, da.»

Wallaker var en av inititivtakerne til å sette igang skjoldrennene, og det var ikke til å unngå at Klundbyskolen lå godt an i denne konkurransen mellom skolene!

Å legge ned en skole
Vi kikker i møteboka for Klundby skoles kretstilsyn:

• År 1938. 21. januar:
Det henstilles til skolestyret å bevilge kr. 75,- til årlig vinterbrøyting av veien fra skolen til Skulhuselva. Mangler ved skolen listes opp: Ventilering, vaskebolle m/såpekopp og håndkle, 1 pult, thermometre, diverse gjerder ute, grusing av leikeplass.

• År 1938. 1. april:
Vedtak om å sette igang skolehage-undervisning etter skolehageprinsippet. Grusing av vei – kr. 20,- som er overskudd etter skirenn, benyttes til dette.

• År 1938. 25. oktober:
Man samtalte om kretsreguleringer. Det ble enstemmig framholdt at man skulle arbeide for sammenslutning mellom Klundby og Redalen skole, med bygging av ny skole på et for begge kretser sentralt sted.

• År 1938. 16. desember:
Liste som er sendt ut av lærer og kretsformann til inntekt for verdig trengende i kretsen, har innbrakt kr. 80,-. Fordeling av pengene til ni navngitte personer føres til protokolls.

• År 1939. 20. januar:
Det vedtas at det skal være et møte mellom Kretsformennene i Redalen, Klundby og Kringsrud krets. På samme møte: Vedtak om å holde basar til inntekt for skolen.

• År 1939. 10. februar:
Enighet om videre samarbeid med Redalen krets om sammenslutning. Det nedsettes et utvalg til å arbeide med saken.

• År 1939. 31. november:
Da skolestyret ikke har bevilget penger til skolehage, settes ingen skolehagekurs i gang. Det bevilges penger «så meget som overstiger 50 øre pr. elev.»

• År 1946. 8. januar:
Til behandling forelå forslag fra Biri skolestyre om nedlegging av Klundby skole, og overføring av kretsens barn til Skrinnhagen og Redalen skoler. Forslaget begrunnes med Klundby skoles ringe barnetall, vanskelighetene med å skaffe lærerpersonale, og den forholdsvis enkle ordning som kan bringes i stand med transport av barna. Ordfører og skolestyrets formann redegjorde for den påtenkte ordningen. Saken gav anledning til livlig ordskifte. Ved avstemmingen ble det avgitt 29 stemmer for, og 28 imot Skolestyrets forslag.

• År 1946. 10. september:
Det var møtt fram 46 stykker. På møtet skulle det nå avgjøres om Klundby skole skulle bli nedlagt og barna overføres til Redalen og Skrinnhagens skoler. Denne ordningen hadde nå vært midlertidig fra januar 1946. Kretsmøtet gjorde en slik uttalelse: «Da det høsten 1945 ikke var mulig å få lærer til Klundby krets, ble barna på Klundby overført til nabokretsene Redalen og Skrinnhagen. De som hadde så lang vei at de ikke kunne gå, ble skysset med bil. Ordningen som har vært fra januar 1946 og ut skoleåret skulle være midlertidig etter vedtak i kretsmøte og skolestyret, og godkjent av myndighetene. Kretsmøtet uttaler enstemmig at de ønsker at denne ordningen må bli en fast ordning for framtida. En går ut fra at det til en hver tid blir en tilfredsstillende skyssordning for de barna som har for lang vei å gå.»

Dette er del 5 av Skrinnhagens historie, del 1-4 kan leses her:

https://biri.no/2023/09/05/om-skoleforhold-i-biri-fra-1739-til-1960/

https://biri.no/2023/09/06/om-skoleforhold-i-biri-fra-1739-til-ca-1960-del-ii/

https://biri.no/2023/09/06/det-forste-skolearet-pa-skrinnhagen/

https://biri.no/2023/09/20/6948/