BIRI/GJØVIK: Med besteforeldre, far, onkler, tanter og søskenbarn fra Biri regner Sondre Sande Gullord seg som biring selv om han har vokst opp på Gjøvik. Som sønn til Tommy Gullord og Ann-Magritt Sande måtte det bli orienteringsløper og administrator av gutten.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

– Jeg var mye hos bestemor på Biri, sier Sande Gullord, – både til hverdags og ferier. Jeg kjenner idrettslaget godt og har brukt mye tid i anleggene deres. Nå har det blitt kjempeflott med den nye flerbrukshallen som jeg vet at har gitt et nytt løft for idrettslaget. Den relativt nye sandvolleybanen på Kremmerodden har også blitt et flott tilskudd for aktivitet og idrett på Biri.

– Så jeg føler meg absolutt som litt biring, innrømmer han. – Selv om det var orientering og og orienteringsklubben Gjø-Vard på Gjøvik som var min hovedarena.

Hele familien var, og er fortsatt, veldig aktive i miljøet, både fatter´n Tommy, mutter´n Ann-Magritt og broder´n Eskil. Sistnevnte er forresten trener og leder for noen av verdens beste orienteringsløpere. – Mutter´n og fatter´n brenner fortsatt for lokal o-sport generelt og Gjø-Vard spesielt, hevder Sande Gullord. – Når fatter’n setter opp dugnadslista er det bare å gjøre det vi får beskjed om. Om det så er å tømme dasser og dele ut premier, sa han til OA i fjor sommer (les saken her)

– Fatter´n var dessuten med på EM i Italia nå nettopp, fortsetter Sande Gullord, – det var bursdagsgaven fra oss i familien. Men mutter Ann-Magritt måtte være hjemme. – Hun skjøttet sin stilling, som det heter, som rådgiver ved Gjøvik videregående skole.

Doblet TV-rettighetene
Som generalsekretær i det Internasjonale Orienteringsforbundet var det Sande Gullord sin plikt å være tilstede ved nevnte EM. Stillingen som generalsekretær har han hatt i snaue to år nå. – Det blir en del reising, sier han, – selv om mange av møtene nå foregår digitalt. Forbundet har en tydelig politikk på å minske egne CO2 utslipp, vi har utfordrende mål knyttet til klima og bærekraft som vi er godt i rute med å klare.

Sande Gullord snakker lenge og varmt om orienteringsløp og utfordringer. – Nå ser det ut som vi er i ferd med å ta nye steg knyttet til TV og synlighet, sier han stolt, – vi merker at interessen fra TV selskapene er økende, det betyr at de villige til å betale bedre for senderettigheter. Her drar ham fram svensk TV, SVT, som den største aktøren. – En viss framgang er det også å spore i NRK, men de har fortsatt et stykke igjen. Også Finland og de mellomeuropeiske TV-selskapene mener han er mer frampå enn tidligere. – Vi i administrasjonen i  det Internasjonale Orienteringsforbundet har ansvar for å få landet disse avtalene, fortsetter Sande Gullord, og med nevnte SVT er inntektene fra rettighetene for de kommende årene doblet. En annen viktig del av jobben er å legge til rette for de større internasjonale konkurransene som EM, VM og verdenscupen. Og så klart å bistå og hjelpe de nasjonale forbundene med utvikling og støtte. På spørsmål om lønn nøler han ikke. – Vi er en liten organisasjon med lite penger, sier han, – på ingen måte i nærheten av FIFA eller UEFA. Jeg har en 80% stilling, innenfor den gjøres alt fra smått til stort, noe som gjelder alle ansatte i forbundet, hevder Sande Gullord. I tillegg er vi veldig heldige å ha en stor frivillig organisasjon som leverer mange årsverk.

Idrettsforbundet
Tilfeldigheter gjorde at Sande Gullord etterhvert havnet rimelig høyt på strå i Norges Idrettsforbund. Som 2. visepresident er han med på stake ut kursen for norsk idrett. – Midt i 20-åra kom jeg inn i styret som ung representant (under 26 år), sier han, – etter fire år stilte jeg for gjenvalg som vanlig styremedlem. Valget falt på meg, det samme gjorde det da idrettstinget skulle velges ny 2. visepresident. Valgkomiteen utpekte Sande Gullord til dette vervet i 2021, men på idrettstinget dukket det opp en motkandidat. – Da ble det litt valgkamp da, smiler Sande Gullord, – valget gikk etterhvert min vei. Heller ikke i sin rolle i idrettforbundet merker han noe til de høye lønningene det snakkes og skrives så mye om. – Jeg har et helt greit styrehonorar for tapt arbeidstid, sier han, – men rik blir jeg nok ikke av alt dette. Da jeg tok på meg vervet som generalsekretær i orienteringsforbundet gikk jeg nok ned en halv million i årslønn fra konsulentstillingen hvor jeg jobbet mye med organisasjonsutvikling. – Kundene var blant annet noen av de store internasjonale idrettsforbundene, forklarer han.

– Jeg har vært en del av idretten i mange år, og det er veldig gøy og ikke minst lærerikt, hevder Sande Gullord bestemt. – En del av tiden de siste årene har gått med på å rydde opp i en del ting og få mer åpenhet, sier han uten å fordype dette nærmere. – Det viktigste er likevel å hele tiden jobbe mot å styrke rammebetingelsene for idretts-Norge, politiattestordning hvor Innlandet idrettskrets er en viktig pådriver, bedre støtteordninger som gir flere og bedre anlegg og ikke minst hjelp til de som ikke har råd til å være med i idretten. Målet er å legge til rette for at økte krav fra samfunnet til idrettslagene blir håndterbare og at idrettslagene rundt i Norge får bedre og forutsigbare rammer som gir mulighet for enda mer idrettsglede. – Jeg er veldig glad for å se at norsk idrett har tatt igjen mye av aktiviteten vi mistet gjennom pandemien, men jeg er bekymret for økt profesjonalisering i barne- og ungdomsidretten og deler av frivilligheten, spesielt knyttet til å finne personer i lagene til å ta på seg de tyngre vervene.

Ti år er kanskje nok
I Idrettsforbundet har han Bekkelaget Sportsklubb som sin klubb. Han bor ved Årvoll i Oslo sammen med samboer Christine og har gjort det noen år. Sande Gullord er utdannet sivilingeniør ved NTNU i Trondheim. – Veldig mange orienteringsløpere er sivilingeniører og lignende, hevder han smilende. – Christine traff jeg i forbindelse med orienteringen, betror han, og hun var som meg også involvert i Stolpejakten – et ideelt folkehelseprosjekt organisert gjennom en forening med lokale arrangørklubber over hele landet.

– Visste du forresten at Gjø-Vard var den første klubben i Norge som startet med Stolpejakten, spør han. – Vi var noen som fikk ideen fra Sverige og jeg var første prosjektleder på Gjøvik i 2013, så meldte fler og fler kommuner seg på. Derfor opprettet vi den ideelle foreningen for å kunne håndtere det.

Nå har Sondre Sande Gullord sittet nær toppen i norsk idrett i drøye åtte år – ti år når valgperioden hans som visepresident utløper om snaue to år. Det mener han at i utangspunktet er lenge nok i styret i Norges idrettsforbund. – Det er alltid sunt med utskifting og nye impulser. Likevel tror han at veien videre vil dreie seg om idrett. – Jeg trives veldig godt med idretten, og den betyr veldig mye for folks liv og helse – også mitt, konkluderer han.