BIRISTRAND: hva gjør du når det rett rundt hushjørnene dine står fem bygninger som holder på rase ned og eieren av disse er umulig å få tak i? Rianne Pujik Vaagland vurderte å flytte. Men så ville hun prøve en annen løsning først.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

Hun har bodd på bruket Øfstedal øvre vestre i åtte år og har hatt det fraflyttede bruket Øfstedal øvre østre som nabo.  Eier var en tysker som forduftet for 15 år siden. – Både jeg og kommunen har prøvd å få tak i ham i flere år uten å lykkes, sier hun, – men i vinter bestemte jeg meg for å intensivere jakten på ham for å prøve å få kjøpt bruket. Som et siste forsøk før jeg vurderte flytting. For ikke bare var bygningene mer eller mindre stygge og sammenraste, men de var farlige også, både for dyr og mennesker.

Fikk tak i eier
Hun klarte å nøste i noen løse tråder og til slutt fikk hun tak i eieren. – En eier som leste eposten sin veldig sjelden, så det tok tre måneder fra første kontakt til jeg klarte å overbevise ham til å selge, sier Pujik Vaagland, – han forsto tydeligvis ikke dette med bo- og driveplikt ettersom han på et eller annet tidspunkt ønsket å bruke eiendommen som et sommersted.  Men etter mye pruting, litt list og med hjelp av advokat løste det seg.

Samboer
Bruket Øfstedal øvre østre er på vel 280 mål, og med sitt eget bruk i tillegg sitter hun nå med vel 700 mål, det meste skog blir vi fortalt. – I løpet av disse årene (hun flyttet til Øfstedal øvre vestre sammen med sin da tre-årige datter i 2015) har hun drevet med hester ved siden av jobben som prosjektleder i et et eventbyrå på Lillehammer. Hun har de siste årene vært delvis samboer med Roy Stenberg Johansen fra Gran på Hadeland. – Jeg har ikke helt flyttet inn enda, sier han, – men bor her mye av tiden. Johansen har også barn fra tidligere, – du vet, det er litt sånn mine og dine barn, men planen er at jeg snart flytter inn for alvor, hevder han. – Så langt er det jeg som som står som eier av det forfalne bruket. Mer om det forfalne bruket kan du lese her i OA.

Gjenbruk av materialer
Johansen har bakgrunn som elektriker i 25 år, men er nå lok-fører. – Med to i full jobb er selvsagt litt av et prosjekt dette her, sier Johansen videre, – men vi er fullt klar over hva vi har tatt på oss. Fordi det er ikke bare å rive bygningene, Våningshuset er fra 1600-tallet, og både fylkesantikvar og statsforvalter har vært inne i bildet. – At det i utgangspunktet burde vært fredet har de vært tydelige på, sier Pujik Vaagland, – likevel har vi nå endelig fått fullmakt til å rive alt sammen. Entreprenør for den jobben er Per Kristian Trandberg, men paret gjør mye av jobben selv. – Det må vi, sier de, – forutsetningene for å rive alt sammen er at vi bruker materialer fra de gamle bygningene til andre ting på brukene våre, altså gjenbruk av alt gangbart materiale. Det gjør jobben særdeles pirkete, du kan si vi har brukt over 800 000 kroner på å skaffe oss mye jobb, smiler paret og forteller at det gamle taket på våningshuset skal bli en del av et nytt grisehus de skal sette opp.

Gris, hest og bier
Paret har satt opp en fem-års plan for hva de skal gjennomføre og få til. Lysten til å drifte bruket, eller brukene, på en fornuftig måte er stor og de mener at pågangsmot er noe de på alle måter har nok av. – Vi har i dag 14 griser og har en avtale med Hafjell Slakteri om leveranse av noen, forteller Pujik Vaagland, – resten er bestilt av privatpersoner. Vårt mål er å øke antallet frittgående griser betydelig. – I dag har jeg fire islandshester her, sier hun videre, – jeg har hatt flere før, hestene var i utgangspunktet grunnen til at jeg kjøpte Øfstedal i sin tid, selv om jeg ikke tjener så mye på dette i dag er det også i våre planer.

Videre har paret satt opp tre bikuber så langt og vil etterhvert satse også på honningproduksjon-. – Men der har vi mye å lære enda, skyter Johansen inn, – jeg har skjønt at det er mer jobb enn jeg trodde, smiler han. – Og så har vi skogen også, noe tømmer kan vi ta ut.

– Planer har vi mange av, noen faller ned og blir noe av, noen forblir drømmer, avslutter paret, – som et forholdsvis ferskt par ønsker vi at dette skal bli et felles prosjekt som vi kaller Øfst oppi. Kjøpet av nabobruket er en god start.