BIRI: I dag er det 1. mai. En dag som passerer ganske stille i Biri. Likevel er det biringer som tydelig har markert seg i kampen for norske arbeidstagere og deres rettigheter. Det er ikke ofte en biristranding blir hedret med egen konferanse, men det skjedde søndag 30. april.

Da markerte man 100-års jubileet for Einar Thorsrud. Thorsrud var en pioner i arbeidet med å fremme demokrati på norske arbeidsplasser, der læring og utvikling samt rettigheter og plikter for arbeidstakerne har stått sentralt. 

Konferansen som ble holdt på Honne konferansesenter var et samarbeid mellom LO Innlandet, LO i Vestoppland og Gjøvik Arbeiderparti. Ordfører i Gjøvik, Torvild Sveen (Sp), kunne i sitt innledningsforedrag fortelle litt om Thorsruds oppvekst på Biristrand. Thorsrud vokste opp på det vi i dag kjenner som Engesveen. Besteforeldrene var Johannes Nilsen Thorsrud (1854 – 1916) og Elise Matea Amundsdatter Tajet (1855 – 1925). De var henholdsvis skomaker og skredder, og fikk etter hvert åtte barn. Alle de åtte barna fikk en god utdanning, blant annet ble sønnen Arne Thorsrud professor ved landbrukshøgskolen på Ås.

Foreldrene til Einar Thorsrud var Nils Thorsrud (f. 1887 – 1936) og Rakel Rynning (f. 1899 – 1980). Faren var aktiv i samfunnslivet på Biristrand og var med i Biristrandens venstre- og arbeiderforening, senere Det Radikale Folkeparti (1912). Han var også med i Biristrandens avholdslag og var leder av Vestopland avholdslag (1919 – 1921). Ett av de store løftene han var involvert i var byggingen av samfunnshuset «Strandheim». Etter hvert ble foreldrene skilt, med de utfordringer det skapte i sin samtid. Rakel Rynning flyttet til Fåberg og ble etter hvert Rakel Rynning Andresen. Nils ble skomaker som sin far.

Paret fikk tre barn; Johannes Thorsrud (f. 26. mai 1918 – d. 10. juni 2022), Agnes Sofie Thorsrud – etter hvert Gunleiksrud (gift med Linge-mannen Jon Gunleiksrud) født 19.09.1920, død 19.12.1971 og Einar Petter Thorsrud (f. 30. april 1923 – d. 29. mai 1985). Den eldste broren, Johannes, ble forsøksleder ved Statens Forskningsstasjon Kise, Nes på Hedmarken. Johannes hadde tatt gartnerutdanning på Dømmesmoen utenfor Grimstad, og ble i likhet med sin bror aktiv i Milorg under krigen. 

Einar Thorsrud er imidlertid mer kjent i dag internasjonalt enn her til lands. Under krigen tok han eksamen artium ved Lillehammer kommunale høgre almenskole. På Lillehammer ble han rekruttert inn i motstandsbevegelsen av sin lærer Wilhelm Molberg Nilssen. Thorsrud fikk i oppgave å bygge ei milorg-hytte i Sel kommune, det såkalte «Reiret». Motstandsarbeidet var delt opp i mindre, selvstyrte grupper med høy grad av tillit mellom de involverte. Dette tok Thorsrud med seg videre i sitt senere arbeid, og etter krigen tilhørte han det første kullet med psykologistudenter ved Universitetet i Oslo. 

Han ble personalsjef i Freia AS, og etter hvert samfunnsforsker og professor. Han ble ansatt som stipendiat ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim, og her fikk han oppgaven med å etablere Institutt for industriell miljøforskning (IFIM). Avdelingen arbeidet med å skaffe kunnskap om utviklingen i norsk arbeidsliv. Det var et mål å frembringe ny kunnskap om områder som hadde stor betydning for både den enkelte arbeidstaker og den enkelte bedrift og virksomhet, samt å ta del i endringsprosesser på en slik måte at både organisasjoner og personer kunne lære. Thorsrud passet perfekt til oppgaven. Han var en motiverende leder og evnet å gi sine studenter en unik tro på det de holdt på med.

Fra 1960-tallet ble både Landsorganisasjonen og Norges Arbeidsgiverforbund interessert i Thorsruds arbeid, særskilt om demokratiseringen av arbeidslivet. Thorsrud ledet arbeidet på en svært god måte, og i stedet for å bare forske på området, kom han stadig med forslag til forbedringer i samarbeidet på arbeidsplassen. Han brant for å ha et tettere samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, for han mente det ville gi bedre forhold for begge parter. Læring, nyskaping og utvikling på arbeidsplassen var helt sentralt for Thorsruds arbeid, som også ble brukt av FN i en rekke kommisjoner for å fremme sine ideer internasjonalt. 

I norsk sammenheng er «den norske modellen», partssamarbeidet i arbeidslivet, helt sentralt – og dennes far er Einar Thorsrud. På Honne var det søndag en rekke innledere som kunne fortelle om Thorsruds innsats og arv.

Monica Rolfsen, dekan og professor ved NTNU Trondheim, fortalte om den norske modellen i en ny tid, Ståle Dokken fra LO innledet om arbeidet på nasjonalt nivå og fra NHO presenterte man Hovedorganisasjonenes Fellestiltak mellom LO og NHO. Videre fortalte Isak Lekve fra De Facto om bedriftsdemokratiet i vår og vi fikk et foredrag om hvordan yrkesfagutdanningen for framtida bør bruke sin lærdom fra Thorsrud.