BIRI: Når våren kommer og sola begynner å varme, omgis vi av en mengde næringsrike nyttevekster. Men hvilken av disse kan vi sanke og spise? Er noen av de giftige, og hvordan kan vi lære oss å skille dem? Alt dett fikk du svar på hjemme hos Anne Sigstad i Biri i løpet av et par kursdager.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

Onsdag 22. mai. og lørdag 25. mai inviterer nemlig hun og to andre nyttevekstkyndige, Ingun Klingsheim og Mari Nustad, til kurs på Sigstadstua i Biri for å lære om vårens ville vekster. Alle fra Lillehammer Sopp- og Nyttevekstforening.

– En herlig buffet
– Målet med kurset var å lære å kjenne de vanligste viltvoksende grønne matplantene, forklarer Sigstad, – deres dobbeltgjengere og viktige giftplanter. Vi plukket ville vekster rundt og i nærheten av Sigstadstua, hvor det er mange fine matvekster. Som avslutning på kurset laget vi mat av det vi fant, en herlig buffet, smiler hun fornøyd sammen med de fem kursdeltagerne som deltok. – Kurset kvalifiserer også som grunnkurs i nyttevekster, sier hun videre, deltagerne har lært om kjennetegn på et utvalg ville bladgrønnsaker og planter til krydder og te, og hvordan bruke dem på kjøkkenet. – Man må ikke være veganer eller vegetarianer heller, man kan gjerne bruke kjøtt til, føyer Sigstad til.

Gratis kaffe
Totalt er det 40 forskjellige nyttevekster og planter som kursdeltagerne har plukket, tørket og behandlet og gjort mer eller mindre klare til matlaging da biri.no er på besøk. – Også giftige planter er med, – dette for å lære hva man ikke skal spise, understreker Sigstad,- dyrene vet hva man skal holde seg unna, det er også grei lærdom for oss mennesker, mener hun. – Lushatt for eksempel, den må man holde seg unna. Løvetann derimot, der kan hele planten brukes, alt fra røttene og opp til blomsten. Røttene er gode til både kaffe og kake. Hvis du tørker, brenner og kverner disse får du utmerket kaffe. Noe biri.no så absolutt kan bekrefte, løvetannkaffen smakte som kaffe skal. – Og så er den jo helt koffeinfri, smiler Sigstad, – og helt gratis. Og stilken kan brukes til spaghetti. Der ble vår erfaring at den ikke smakte som spaghetti, ikke så ut som spaghetti heller, men smakte likevel helt greit. Men måtte tygges godt. Og å tygge maten godt jo noe alle kostholdseksperter maner oss til å gjøre.

Ikke ugras men mat
En annen plante som er spesielt næringsrik, er brennesle. – Brennesle kan man lage kjempegod suppe av, den smaker omtrent som spinatsuppe, sier Sigstad , – eller man kan bruke planten som ingrediens i f.eks. pannekaker, i salater eller mye annet eller som pynt.- Mye av det vi anser som ugras, kan og bør brukes i matlaging, hevder Sigstad videre, – men når man nærmer seg St.Hans er det meste over, noen av plantene kan man jo tørke og bruke utover året og vinteren, men fra begynnelsen av mai og til midten av juni er i hovedsak det tidsvinduet man har. Sopp- og nyttevekstforeningens klare budskap er at disse plantene inneholder essensielle næringsstoffer som kroppen vår trenger og at de finnes der ute nærmest rett utenfor stuedøren vår. – I hvert fall hvis man bor på bygda som her i Biri, sier hun. – Kunnskapen om disse nyttevekstene og plantene burde være en del av den nasjonale beredskapsplanen, blir det total matkrise er det godt å vite hvor man kan hente gratis og næringsrik mat, avslutter Anne Sigstad og roper kursdeltagerne inn til buffet.