Rett på nyåret 2024 ble alle elever fra Skrinnhagen skole flyttet over til den nybygde barneskolen. Dermed er 184 års skolehistorie slutt. Det er da naturlig å publisere skolens historie på biri.no. De fleste av artiklene er hentet fra jubilumsavisen som ble utgitt i forbindelse med skolejubileet i 1989 av en redaksjon bestående av Thor Bakken, Mona Bekkelund, Anne Lene Flaa, Grethe Hagen, Jon Hegge og Grethe Svelle. Avisen er i sin helhet innskrevet og digitalisert av Trond Vegard Ødegården og en del av artiklene har allerede stått på trykk i Biriavisa.

Click here to add your own text

Skrinnhagen i dag (1989)

Kari Hagvaag skrev denne teksten i 1989 i forbindelse med jubileumsavisen.

Klasse- og elevråd:

Klasse- og elevrådsarbeid er viktig for at elevene kan delta aktivt i utformingen av sin egen arbeidssituasjon. Målet med dette arbeidet er at:

  • elevene får hjelp til å gi uttrykk for egne synspunkter og meninger.
  • elevene deltar i og tar ansvar for arbeid og sosiale aktiviteter i klasse- og skolemiljøet.
  • elevene gis mulighet til deltakelse, medbestemmelse og medansvar i skolesamfunnet.
  • elevene tar demokratiske beslutninger og tar ansvar for dem.

Klasseråd

Bortsett fra 1. klasse har alle trinn ved Skrinnhagen opprettet klasseråd. Alle elevene i klassen er medlemmer. Arbeidet er en del av klassestyrerens ansvar. Elevene velger et styre som består av leder, sekretær og eventuelt kasserer, hvis klassen har behov for det. Klassen velger også en representant til elevrådet. Klasserådet behandler saker som elevene skal medvirke i, og som behandles i andre organer senere.

Elevråd

Hver klasse ved skolen er representert i elevrådet. Lederen velges blant disse representantene av elevene under en fellestilstelning i gymsalen om høsten. Elevrådet er kontaktleddet mellom elevene og de råd/utvalg innenfor skolen som har avgjørende myndighet. Elevrådet har egen kontaktlærer.

Foreldreråd

Alle foreldre med elever ved skolen er automatisk medlemmer av foreldrerådet. Det velges et styre – foreldrerådets arbeidsutvalg (forkortet FAU) – av og blant foreldrene. Et årsmøtevedtak i foreldrerådet går ut på at klassekontaktene skal være medlemmer av FAU. Klassekontaktene skal da selv konstituere seg til et styre. Denne ordningen har foreløpig ikke nådd sine faste rutiner. Foreldrerådets arbeidsutvalg samarbeider med andre utvalg ved skolen, er støttespillere ved arrangementer og er ansvarlig for enkelte sosiale tiltak ved skolen.

Råd for andre tilsatte

Vaktmesteren og rengjøringspersonalet ved skolen er medlemmer av dette rådet. Det velges en kontaktperson blant medlemmene. Kontaktpersonen er medlem i samarbeidsutvalget.

Lærerråd

Alle lærerne ved skolen er medlemmer av lærerrådet. Et styre er valgt av og blant medlemmene. I lærerrådet drøftes saker som timefordeling, budsjetter o.l. Lærerrådet gir sin innstilling for de behandlede saker til samarbeidsutvalget ved skolen.

Samarbeidsutvalg

Utvalget består av rektor, to lærere, en representant fra de andre ansatte, to representanter fra foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og ett medlem valgt av skolestyret. Samarbeidsutvalget har avgjørende myndighet i saker som behandles om interne skoleforhold. Utvalget har utadrettet kontakt med skolemyndighetene og offentlige instanser.

SAMARBEID MELLOM HJEM, SKOLE OG LOKALSAMFUNNET

Etter norsk lov er det foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen og opplæringen av barna sine. Foreldrene må derfor ha medansvar i skolen. Både hjem og skole har behov for gjensidig samarbeid.

Samarbeid om den enkelt elev

Samtaler mellom klassestyrer og foreldre er en viktig del av dette samarbeidet. Elevene kan også være med på konferansetimene. Formålet med samtalene er å gi støtte, motivering og veiledning for det videre arbeid.

Samarbeid om klassen

Klassestyreren har hovedansvaret for klassen, men foreldrene blir automatisk med som samarbeidspartnere i klassen. Målet er bl.a. å støtte opp om et godt klassemiljø. Det velges klassekontakter blant foreldrene – av foreldrene – i hver klasse. Klassekontaktene samarbeider med klassestyreren om klasseforeldremøter og andre fellestiltak (f.eks skoleturer).

Samarbeid om skolen

Alle som er tilknyttet skolesamfunnet har medansvar. Lokalt læreplanarbeid, lokal skoleutvikling og planlegging av diverse virksomheter gir mulighet for samarbeid. Foreldre, elever, lærere og representanter for lokalmiljøet kan delta i samarbeidet.

Samarbeid om oppvekstmiljøet

Barnas virkelighet i hjemmet, på skolen og i lokalsamfunnet ellers danner rammen om oppvekstmiljø og utviklingsmuligheter. I fritiden er mange elever med i ulike lag og foreninger. Skolen, organisasjonene og foreldrene er tjent med et nært samarbeid.

Samarbeidsoppgaver

Godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å skape et godt skole- og klassemiljø. Samarbeidsoppgavene kan være mange og varierte, men noen eksempler tar vi med: skoleturer/leirskoleopphold, fritidsaktiviteter/sammenkomster, trafikksikkerhetstiltak, utemiljøet ved skolen, foreldrebesøk i klassen.

SAMARBEID BARNEHAGE/SKOLE

Skrinnhagen skole deltar inneværende skoleår i et samarbeidsprosjekt med Biri barnehage og Biri korttidsbarnehage. Deltakere i prosjektet er alle 6-åringer i Biri, 4. klasse, 2 lærere og 2 førskolelærere.

Målet for prosjektet er å gjøre 6-åringene kjent i skolemiljøet slik at skolestarten skal bli lettere. Elevene i 4. klasse er «faddere» for 6-åringene, dvs. at de skal vise ansvar for dem mens de er på skolen, også etter at de har begynt i 1. klasse. Fjerdeklasse får jevnlig besøk av 6-åringene. Aktivitetene har vært: samlingsstunder, formingsoppgaver og «vanlig undervisning».

Hver elev har ansvar for sin fadderunge. Ansvaret omfatter:

a) Ta imot 6-åringene i skoleporten og følge dem inn.

b) Arbeide sammen og leke med dem i friminuttene.

c) Følge dem ut når timen er slutt.

Den store aldersforskjellen er gunstig på flere måter:

  1. a) 4. klassingen utvikler omsorg- og ansvarsfølelse overfor dem som er mindre.
  2. b) 4. klassingen er så stor at han/hun kan hjelpe 6-åringen med ulike ting.
  3. c) 6-åringen blir ordentlig kjent med «fadderen» sin og dermed tryggere i skolesituasjonen.