Rett på nyåret 2024 ble alle elever fra Skrinnhagen skole flyttet over til den nybygde barneskolen. Dermed er 184 års skolehistorie slutt. Det er da naturlig å publisere skolens historie på biri.no. De fleste av artiklene er hentet fra jubilumsavisen som ble utgitt i forbindelse med skolejubileet i 1989 av en redaksjon bestående av Thor Bakken, Mona Bekkelund, Anne Lene Flaa, Grethe Hagen, Jon Hegge og Grethe Svelle. Avisen er i sin helhet innskrevet og digitalisert av Trond Vegard Ødegården og en del av artiklene har allerede stått på trykk i Biriavisa.
FRAMHALDSSKOLE: Bilde fra framhaldsskolen Biri finner vi ikke, men de så nok ikke så annerledes ut en denne gjengen fra en framhaldsskole i østerdalen på 1920-tallet.
Framhaldsskolens historie
I 1914 ble det satt igang fortsettelsesskole som skulle holdes skiftevis rundt omkring i bygda. Skolen var frivillig, med mest vekt på det teoretiske. I 1926 ble denne skolen innstilt da det var for liten søkning til skolen. Det skulle ta 20 år før det ble noen ny framhaldsskole.
Fra høsten 1933 ble det satt igang arbeidsskole for gutter etter forslag fra «Arbeidshjelpen» som tok på seg kommunens del av utgiftene. Dette var ment som et sysselsettingstiltak i en tid med stor arbeidsledighet. Skolen holdt til i Hellerudsbygningen, og det var to kurs à 12 uker hvert år. Kristian Mæhlum ble tilsatt som lærer.
Fra 1936 ble kursene utvidet til 6 måneder. Det var stor søkning til skolen – større enn det var plass til. Etter at Hellerudsbygningen brant under krigen ble skolen holdt på Bethel. I 1946 startet framhaldsskolen opp med en teoretisk klasse. Det første året holdt den til på Biri Verk med Bjarne Thorstad som lærer. I 1947 flyttet det teoretiske kurset også inn på Bethel. Samme år ble det satt igang husstellkurs for jenter på Skumsrud med Guri Hilmo som lærer. Fram til 1954 holdt nå teori- og sløydkurs til på Bethel, mens husstellkurset fortsatte på Skumsrud.
I 1954 ble de nye bygningen på Skrinnhagen tatt i bruk. Skolen heter nå «Skrinnhagen folke- og framhaldsskole». Fram til 1955 hadde skolen vært frivillig, og den hadde en meget god søkning.
Fra og med skoleåret 1954-55 har skolen tre klasser:
• Teoretisk klasse for gutter
• Praktisk klasse for gutter (vesentlig sløyd)
• Praktisk klasse for jenter (vesentlig husstell)
Teoriklassene har 9 timer med praktiske fag, mens de praktiske klassene har 9 timer pr. uke med teorifag.
Fra 1957-58 får framhaldsskolen bare to klasser i det de praktiske klassene ble slått sammen til en klasse. Skoleåret blir nå økt fra 24 til 32 uker pr. år. De går 36 timer pr. uke, altså seks timer hver dag. Det legges flere timer teori til den praktiske klassen, og teoriklassen får utvidet sitt timetall i praktiske fag.
Framhaldsskolen sluttet relativt tidlig på våren av hensyn til arbeidssituasjonen for disse ungdommene. Forholdene endret seg imidlertid raskt, og i 1964-65 ble året forlenget med 6 uker, til 38, slik at det ble likt ved alle framhaldsskolene i storkommunen.
Etter hvert som flere og flere elever søkte realskolen rett etter avlagt eksamen i folkeskolen, ble det bare elevgrunnlag for en klasse ved framhaldsskolen i Biri. Denne går 27 timer pr. uke i teoretiske fag og 12 timer pr. uke i praktiske fag. Denne timefordelingen beholdes til skolen blir nedlagt. Skoleåret 1971-72 er det siste i Biri framhaldsskoles historie. Fra og med 1971-72 blir 9-årig skole innført i Gjøvik kommune.