BIRI: – Da bestemor døde, tok jeg hennes etternavn for å sikre at gårdsnavnet gikk videre, sier Anders Stenberg (tidligere Larsen). Gården Stenberg i Klomsteinroa tok han over etter besteforeldrene i 2000. Det har vært mye jobb og mye bygging.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

Det er storfe som er hovedaklig er gårdens inntektskilde, nå har Stenberg 19 kuer som kalve utpå vårparten, – totalt har jeg litt over 40 dyr i fjøset, sier han. Eller fjøsene, han har satt opp to nye fjøs, et bygde han i 2004 og et to år etter. – De er ikke så store da, sier han beskjedent, – jeg klarer godt både å fylle dem og betale dem.

400 mål
Gården er ikke så stor, med 36 mål i utgangspunktet er han nødt til å forpakte jord for å ha nok for. I tillegg kjøpte han inntil 25 mål fra en naboeiendom. – Med dette og det jeg forpakter blir det vel omtrent 400 mål totalt, sier han, – og minimalt med skog, det meste av den er omdisponert til innmarksbeite.

Agronom
Ved siden av å drive gården, er Stenberg tilknyttet Gjøvik Avløserlag. Det har han vært siden 1998. – Den første jobben fikk jeg hos Øyvind Schiager på Kluke, minnes han, – etter at jeg var ferdig utdannet agronom fra Valle. Samt at jeg har vært gårdsbestyrer hos Øyvind Snuggerud i sju år, i tillegg til å drive gården hjemme. Men nå har jeg ikke gjort alt dette selv, jeg har hatt med meg hjelp av en kar i mange i år.

Hus fra 1718
Stenberg har, etter at han tok over, bygd opp hjemgården litt etter litt, revet en mengde bygninger og begynt på nytt. Fjøs er nevnt, også våningshuset er pusset kraftig opp. – Den eldste delen av huset er fra 1718, noe ble påbygd i 1850 og så ble huset totalrenovert rundt 1960, blir vi fortalt. Han rev alt innvendig i 2008, så bare tømmerveggene sto igjen. – Vi bor nå i et noenlunde moderne hus, sier han beskjedent.

– Et kanskje
Og vi, det er Stenberg selv, samboeren Elin Bentsen og fire unger i alder ti til halvannet år. – Elin jobber 80% stilling på Biri Omsorgssenter, legger han til, – og tre av ungene er mine, minstejenta har vi sammen. Det kan bli folksomt på gården av og til. Heldigvis, utbryter han.

Akkurat nå er Stenberg i tvil om han skal fortsette som avløser og gårdskar hos andre. Samboer Elin kommer fra en annen gård i Klomsteinroa, Skinnerlien. – Der har driften dreid seg om melkekyr, sier han, – og vi skal muligens ta over etter hvert. Da blir det nok ikke tid til annet, mener han men understreker: – alt dette er så langt bare er et kanskje.

For interessens skyld?
Avslutningsvis innrømmer Anders Stenberg at også han som bonde merker dyrtid med økte strømpriser og prisøkninger på det aller meste. – Vi får jo en del strømstøtte, sier han, – det verste er likevel ikke prisøkningen, men at vi bønder får mindre og mindre igjen for det vi produserer, at vi henger etter med inntektene våre. De økte prisene i matbutikkene forsvarer ikke det vi får igjen når vi leverer. Man driver mest for egen interesses skyld, hevder han og vil gjerne gi bort de fire flaxloddene til samboer Elin. – Hun er veldig hjelpsom. Og veldig snill og grei mot meg, smiler han.