BIRISTRAND: Posten har nærmest gjort seg utilgjengelig, det samme har distribusjonsselskapene. Å dele ut til blad og brev til husstander i en liten bygd kan by på utfordringer. En løsning er å ta beina fatt.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

– Jeg deler ut Menighetsbudet i postkassene fra Kalverudsbrua i sør til Bjørnstad og kommunegrensa mot Lillehammer i nord, sier Ingfrid Hellerud, som biri.no traff på langsetter bygdveien. – Nå har en av oss dratt til Afrika, så da har jeg tatt ruten hennes søafor brua også. Hellrud har brukt beina og gått begge rutene, – med livet som innsats, ler hun, – både Fægringssvingen og Bjønnstadsvingen er skumle for gående, særlig nå på vinteren. Skulle noe skje meg, håper jeg at Sankt Peter slipper meg inn. Å bære rundt på Menighetsbudet må vel være innenfor.

Gul veske
Det er Biristrand Sanitetsforening som har tatt på seg å dele ut bladet for Biri menighet. – Dette er dugnadsarbeid, vi gjør det helt gratis, hevder Hellerud, – vi er ikke så mange i santitetsforeningen, så er en borte, blir det fort litt mer på andre. Uten at hun klager av den grunn. – Jeg har denne gule veska som synes godt, viser hun, – som en advarsel for bilister og et godt tegn for de som venter på bladet, – der kommer hun med den gule veska, sier folk, da vet vi i hvert fall sanitetsdamene at det er jobb på gang. Så understreker hun at det er flere enn hun som deler ut Menighetsbudet, – noen deler ut lenger sør på Biristrand, noen andre tar og deler ut bladet oppe i Åsroa. Noen går og noen kjører, forstår vi.

Freidig
Hun ser gjerne at flere av bygdas jenter og kvinner blir med i sanitetsforeningen, – vi er som sagt ikke så mange, vi har plass til mange fler, både unge og gamle, inviterer Ingfrid Hellerud og avslutter med å dele ut sine fire flaxlodd, – min svoger Børre Feiring skal få to fordi han er så flink med å håndtere tirsdagsgjengen på Strandheim, så er jeg jammen så freidig at jeg tar to selv, smiler hun.