GÅRDKJERRING: Marit Helen Øwre Klomstad viser gjerne gården hun har vært gårdkjerring på i fem år. – Dette er en fantastisk plass, utbryter hun, – her stortrives vi. Stokke Nedre er også med i Mjøsgårdene sammen med en del andre gårder som driver turisme rundt innsjøen vår.
Drømte om småbruk
REDALEN: Mange drømmer om å finne et sted utenfor byene, et lite småbruk på landet for eksempel. Det gjorde også Marit Helen Øwre Klomstad og samboeren Halvor Johansen. De endte opp med en stor gard ved Mjøsa.
TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com
– De kjøpte Stokke Nedre for akkurat fem år og fire dager siden. Det var Gjøvik kommune som solgte, verken sykehusutbygging eller konsesjon ordnet seg for kommunen.
– Vi ønsket å flytte ut fra Oslo, sier Øwre Klomstad da vi møter henne i gårdsbutikken, – målet var å finne et lite småbruk rette utenfor byen, hvor vi begge jobbet. Så endte vi altså opp med Stokke Nedre, en forholdsvis stor gard her nede ved Mjøsa. Da vi så gården, mulighetene og denne fantastiske beliggenheten nede ved fjorden, da ble bare sånn, så her er vi i dag. Vi er veldig fornøyd og stortrives.
Mye å ta tak i
Med 17 bygninger som skal vedlikeholdes, og hvor noen av dem trengte øyeblikkelig hjelp, var det godt å ha såpass økonomiske muskler at det ikke var påkrevende å få inntekter umiddelbart. – For vi så straks de enorme mulighetene som lå i gården, med gårdsturisme, restaurant, utleie og overnatting, sier Øwre Klomstad, – men skjønte fort at det var mye å ta tak før vi kom så langt.
Langt har de virkelig kommet på disse fem årene, nå leier de de ut til store og små selskaper, jubileumsfeiringer, konfirmasjoner og bryllup. Noe av maten kommer fra egen gård, – vi samarbeider tett og godt med Bolstad Restaurant på Rudshøgda, sier hun, – de leverer det meste til restaurantdriften. Videre forklarer hun at bedriftsmarkedet er en viktig del av inntektene, med lokaler og overnatting gjennom hele året. På sommerstid er det overnatting for turister, egen gårdskafe og en kultursti som er populær. – Vi får mange positive tilbakemeldinger på kulturstien, hevder hun, – den er jo flat og fin der den går langs Mjøsa.
Dyrker grønnsaker
Frokost kan man også bestille hvis man overnatter, her er det gårdens produkter en del av tilbudet, egg og grønnsaker blant annet. – Vi har holdt av 35 mål som vi dyrker grønnsaker og poteter på, i tillegg til at det er beite for geitene våre, sier hun. Alle dyr slaktes riktignok når vinteren kommer, – vi har ikke mulighet for vinterhold eller vinterfor, påpeker Øwre Klomstad. – Gården ellers forpaktes bort til Lars Fladsrud. Men skogen på godt over to tusen mål er det mannen min, Halvor, som drifter.
To forskjellige verdener
Hun er selv vokst opp på en gård rett sør for Trondheim, og er godt kjent med hardt arbeid. Både hun og samboeren har 100% jobb ved siden av, hun jobber i Warner Bros Discovery som kommersielle direktør, eller senior director som det heter. – Og Halvor er leder for cyberforsvaret på Jørstadmoen, sier hun og forteller om travle dager for begge to, – det er gjerne 100% på jobben, så kommer vi hjem og har 100% her også. Vi har så klart møtt på en del utfordringer underveis også, men vi står oppreist, visste godt hva vi gikk til, og som nevnt så stortrives vi med dette. Det er virkelig to helt forskjellige verdener vi veksler mellom.
Markeder
Vi får fort forståelse for at lokalmat er viktig, og Stokke Nedre arrangerer en egen lokalmatmarked hvert år, – det lages og produseres så utrolig mye god mat lokalt, sier Øwre Klomstad, – og det er viktig at vi støtter og heier på hverandre. Tilbake får vi jo kvalitetsmat, og derfor servere vi en del lokalmat i gårdsrestauranten og gårdskafeen..
Nå er det nettopp unnagjort et julemarked med masse besøk og et veldig godt salg blant de forskjellige tilbyderne. – Vi begynner jo å bli kjent med folk rundt oss etter fem år, smiler hun, – du får også en viss peiling på hvem som kan levere hva.
Om ikke alt dette er nok, avslutningsvis forteller Marit Helen Øwre Klomstad at hun også har satt seg inn i gårdens historie. – Den er rik på både nedturer og oppturer, og vi har fulgt de forskjellige slektene som har sittet på gården bakover til midt på 1300-tallet. Så vet vi at gården går lenger tilbake, kanskje helt tilbake til 500-tallet.
Og flaxloddene?
– De gir jeg bort til våre faste og gode hjelpere som alltid stiller opp på dugnad og hjelper oss. Håper dette kan være en liten påskjønnelse for alt de har bidratt med.