BIRI: Hun husker godt sitt første kamera, fordi det fikk hun samme dagen som butikken i Oladalen stengte i 1978. Siden har kameraer kommet og godt igjennom livet, og en mengde bilder har det også blitt.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

– Nå har jeg godt over 50 fotoalbum her hjemme, sier Irene Kalrasten. – Og en mengde album fra reiser med venner og andre aktiviteter. Hun har også laget slekstalbum fra sin egen slekt og mannens Tore sin slekt. – Men de inneholder mange gamle, innscannede bilder da, forklarer hun.

Digitalt
– Det ble så klart ganske dyrt etterhvert, å kjøpe film og ikke minst å fremkalle og kopiere bildene kostet jo en del da, forklarer Kalrasten oss. Hun var snar til å henge seg på da de digitale kameraene kom, – da kunne man bare knipse i vei, smiler hun. Også de digitale kameraene utviklet seg over årene, og til kameraene måtte det linser til, – det siste kameraet har jeg fire linser i forskjellige størrelser og bruk, medgir hun.

– Et fantastisk redskap
Nå er det mobiltelefon som gjelder. – Man kan si at jeg har overlevd tre generasjoner kameraer, fortsetter Kalrasten, – de nye mobiltelefonene har kameraer som overgår det aller meste, samt at man har alt på ett sted. Lettere håndterbare er de også, selv kjøpte jeg meg et av de beste, en Samsung S23, et aldeles fantastisk redskap for oss som liker å ta bilder, sier hun engasjert og viser ivrig fram telefonens forskjellige kamerafunksjoner.

Hun er også med i en mobilkameraklubb, hvor en erfaren og profesjonell fotograf er lærer. – der må jevnt levere inn arbeider for bedømming, samt at vi får mange gode råd og tilbakemeldinger underveis.

I flerbrukshallen
Mange biringer har nok sett Kalrastens bilder på sosiale medier eller i idrettslagets flerbrukshall. – Hallen trengte noe på veggene for å dempe lyden, smiler hun, – og da fikk jeg spørsmål om de fikk lov til å bruke bildene mine. Det fikk selvsagt lov til, selv synes jeg det var en stor ære. Ble jo litt sjokkert da de hang oppe da. Noen bestillinger fikk hun også i etterkant. – Det er jo en hobby dette her, så rik blir jeg jo ikke av det, innrømmer hun, – jeg har vel bare sendt inn til fotokonkurranse en gang, sier hun beskjedent, – men fikk jo premie da.

Gått langt
Det har blitt utallige fotturer med kamera og bikkjer sammen med hennes Tore. – Han er heldigvis en tålmodig mann, det blir ofte mange stopp underveis for fotografering, smiler hun. Nå blir det mange bilder fra Vågå-distriktet, hun og mannen har kjøpt en fast campingvognplass på Grov Camping oppe på fjellet, ikke langt unna Brimi-land. Begge mener med sikkerhet og forskning at de i løpet av et kalenderår går en distanse tilsvarende Lindesnes – Nordkapp. – Det er langt det, sier Irene Kalrasten, nå bestemor med tre barnebarn, to voksne barn og hus i skråningen nedenfor den nye barnehagen. Og har hele 22.000 fotos arkivert på mobilen. Og Flaxloddene? – De skal gis til arbeidsstua ved Biri Omsorgssenter, sier hun bestemt, – de skal få disse fire loddene, håper det er milliongevinst på dem. De er så flinke med de eldre og skaper latter og et godt sosialt miljø.

To fotoos tatt av Irene Kalrasten, det øverste er fra Mjøsa, ved badedammen i Biri, det nederste fra Jettadalen i Vågå.