Den eldste dagboka for “Biri Præstegjelds Fastskole” er ei tynn bok tettskrevet med sirlige tall og bokstaver, ført i penn av skoleholder Johannes Gulbrandsen. Den omfatter de seks første årene av skolens historie, og er ei utrolig fasinerende bok.

Mandag den 22. april møter åtte forventningsfulle barn i alder 7 til 17 år fram for å begynne på skolen – fem gutter og tre jenter. Læreren tar dem med inn i den nye skolebygningen og viser dem klasseværelset som ligger i 1. etasje, og er det ene skoleværelset i huset. I løpet av de to neste dagene kommer det fire elever til og de blir delt i to klasser – fem gutter i den ene gruppen og tre gutter og tre jenter i den andre. Lærer Gulbrandsen fører dem inn i protokollen, den eldste klassen først.

1. 1. Iver Chr. Semb, 15 år
2. 2. N. Stener Fangen, 9 år (sønn av sognepresten)
3. 3. Ole Larsen, 17 1/2 år (fra Fåberg, ble senere lærer ved skolen.)
4. 4. Lars Ole Bjerke, 16 år
5. 5. Johannes Torgersen Drogseth, 16 år
6. 6. Andreas Kluge, 14 år
7. 7. Hans Jackwits Melum, 13 1/2 år

1. 1. Ole Larsen Bjerke, 10 år
2. 2. Nils Hansen Næperud, 11 år
3. 3. Gulbrand Hansen Næperud, 9 år (brødre, nærmeste nabo til skolen)
4. 4. Ingeborg Larsdatter Dahl, 14 år
5. 5. Hanna Fangen, 7 år
6. 6. Mathilde Fangen, 7 år (døtre til sognepresten)

Fredagen denne første uka er Bededag så da har elevene fri, ellers er de på skolen hver dag. Etter endt skoledag lørdag kan læreren gjøre opp sin protokoll. Ved siden av rubrikker for frammøte og fravær, lager han tre rubrikker for karakterer. “Sædelighed”, “Flid” og “Fremgang”. Han gir eleven 2 og 3 i de to første rubrikkene, mens den tredje for fremgang naturlig nok står tom. Bak disse notater lager han en ny overskrift; «Hvad i ugen er gjennomgaaet i hvert fag». Her føres fagene opp i særskilte rubrikker!

• • Forstandsøvelser: Samtaler om Begrepet “sandser” og “at erfare”.
• • Regning: Foreløpige øvelser etter bog.
• • Skrivning: Etter forskrift (det er skrevet opp 17 bokstaver eller bokstavlignende tegn).
• • Religion og bibelhistorie: (uleselig)
• • Katechetiske samtaler over læsebogen: Børnene har denne uge, som var deres første – skolen var ny – vært iaktaget og kun øvede i at læse ned ferdighet uden at man kræver saa meget. Samtaler over stykket i bogen.

Dette nitide arbeidet med protokollen fortsetter læreren med hele året. Hver uke laget han et tilsvarende skjema og navnene – som blir flere etter hvert – føres opp på nytt. Dette året er det året i skolen eksistens som vi har flest opplysninger om i protokollen!

Etter fire ukers skole gjør læreren opp status og setter opp en “Censurprotokoll”. Elevtallet er nå steget til 18, og det gis karakterer i en rekke fag: Sædelighed, Flid, Fremgang, Evner, Læseøvelse, Forstandsøvelse, Religion, Skrivning. Åtte får karakter i regning, seks i ortografi og tre i geografi. I rubrikken for evner anføres ni av elevene som tungnæme, en er taalelig næm og de resterende åtte er næme. Elevene er i denne lista oppført slik at de som har de beste karakterer står øverst, uten hensyn til alder. Det er også interessant å se at det er ikke alltid de “Næmeste” har fått de beste karakterene. En slik karakterprotokoll settes opp hver fjerde uke, i tillegg til at de får de vanlige tre karakterene som er nevnt ovenfor hver uke.

Skoleåret fortsetter uke for uke. Det holdes skole hver eneste ukedag, unntatt på kirkelige høytidsdager. Sommerferie er et ukjent fenomen selv om elevtallet er lavt i første del av juli. Elevtallet er varierende hele året – elevene “freqventerer” skolen svært ujevnt. Det er mye fravær. Nye elever kommer til og andre dropper ut. Et sted i protokollen anfører Gulbrandsen at i dette første året har hele 55 forskjellige barn vært innom skolen. Høyeste elevtall noen uker er 28. De aller fleste elevene var nok store deler av året i arbeid hjemme og fikk ofte ikke fri for å gå på skolen.

Utover høsten begynner biringene å bli skoletrøtte, antall frammøtte synker jevnt. I første del av oktober møter bare fire elever, en av disse Iver Chr. Semb, var blant de som møtte 1. skoledag. Neste uke kommer bare tre elever til fastskolen. Lærer Gulbrandsen innser da at slaget er tapt og skriver i protokollen: «Da ikke flere end 3 børn for nærværende tid er indskrevne i skolen, indstilles den inntil videre overenstemmende med Departementets §10.» Skolen er da “indstillet” fram til midten av februar.

Det andre skoleåret 1840–1841

Etter sju og en halv måned som fastskole var det opphold fram til februar 1840. Skolen startet da opp igjen, og etter en uke gis det karakterer for tidsrommet 26. oktober – 20. februar! De arme disiplene får altså karakterer for ferien! Lærer Gulbrandsen fører fortsatt en detaljert protokoll, men han fører ikke lenger en detaljert liste over gjennomgått stoff for hver uke. Han nøyer seg med korte kommentarer som “som sist uge” eller “repitition”. Censurprotokoll med karakterer i hvert fag føres fortsatt for hver fjerde uke, nå også med karakterer i sang!

Det er ingen skolefri dette kalenderåret. Skolen som startet i februar, fortsetter over årsskiftet fram til 6. april. Da er det overhøring og eksamen for alle elevene. Det er den første i Skrinnhagens historie!

Etter eksamen fortsetter skolen ufortrødent fram til den 24. juli. Elevtallet er fortsatt ujevnt fra uke til uke. I oktober er det i fire uker nede i tre til fem elever, ellers var det jevnt mellom 15 og 20. Etter hvert søker en del eldre elever til skolen – i en periode er det seks elever mellom 16 og 19 år. Skolens elever kan også deles inn i to kategorier, de som betaler og de som har friplass. Det er også elever fra nabobygdene ved skolen. De fem første årene er det seks elever fra Ringsaker, to fra Fåberg og en fra Gausdal. Men altså den 24. juli 1841 fikk elever fra skolen vår sommerferie for første gang!

Den første læreren

Johannes Gulbrandsen het han, og ble født på Heggeeie den 21. juni 1815. Han ble i april 1830 antatt til midlertidig å bestyre skolen i Sigstadfjæringen skoledistrikt. Den 15. november 1838 ble han beskikket til lærer ved Biri faste skole. Johannes må uten tvil ha vært en sjelden godt utrustet mann. Det er nedtegnet at skriften var enestående vakker, og det bærer preg av stor nøyaktighet. For hver uke i samtlige fire år han var ved skolen her, noterte han nøyaktig det som var gjennomgått i ukens løp. Ikke bare det som var gjennomgått i bibelhistorie og forklaring, men også skriveøvelser, regnestykkene og forstandsøving.

Den første lærerinna

I 1881 ble den første lærerinna i Biri tilsatt. Hun het Helene Rømmen og arbeidet til å begynne med i flere kretser, men fra 1905 bare ved Skrinnhagen skole. Om henne var det sagt at hun var streng, men rettferdig og godhjertet. Hun kunne la skoleunger som var våte og kalde på beina etter å ha gått til skolen om morgenen, komme inn til seg for å varme seg og tørke seg. Ja, hun spanderte visst i slike stunder også varm sjokolade. Likevel kunne nok også datidens skoledager synes lange. En tidligere elev ble som voksen spurt hva han likte og husket best fra sine skoledager. Han skal da ha svart: – Det var når Helene Rømmen sa: «Pakk sammen barn, og gå pent og rolig hjem».

Dæ va da dæ…

Skolens egentlige virksomhet, undervisningen – skoleopplegget – metodene osv. var svært annerledes på midten av 1800-tallet enn vanlig i dag. L.M. Hol nedtegnet følgende skildring fortalt av en elev fra den tiden:

«Det var lange pulter som gikk over hele skolesalen. På den første benk satt de som var konfirmerte, de skulle lære mer å skrive og rekne. På den andre benk satt de største og flinkeste skoleunger. De hadde 3a skoletrinn og skulle skrive og rekne ganske mye. Og slik satt de benk på benk nedover etterhvert som de var store og flinke. Først de som hadde 3a, og så de som hadde 2dre, så de som hadde 1ste trinn. På atterste benk satt A.B.C.-kongene som nyss hadde begynt skolen, og så var det noen som laut hjelpe dei små til å lære å stave og legge ihopes att. Vart det altfor utrolig så de sloss hell noe, så kom klokkeren nedover imillom pultom og tok dom i toppen, og så hadde han gjinne et testamente i eine hain, å den ga’n dom som bråkte en vaffel ved øret og da vart det gjinne rolig att ei lang stunn.»