BIRI: Mange unge ønsker på ingen måte å gå i sine fedres fotspor, noen gjør det til gangs. Blant sistnevnte er John Anders Linnerud. Han har etablert seg så langt unna Biri som nesten mulig, lengst nord og vest i Finnmark. Og det finnes et idrettslag der.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

John Anders har bodd mange, mange år i Havøysund og Måsøy kommune, en kommune bestående av mange øyer og litt fastland. Han jobber som driftsleder i et fiberselskap og bygger ut den vestlige delen av fylket med fibrer. Han er også sønn av Biri ILs leder gjennom mange år, Magnar Linnerud. Han er samboer og har to sønner, en egen og en bonus-sønn som det heter. Nå har han Måsøy kommune gitt ham årets kulturpris. Og ikke overraskende, mye for jobben han har gjort for barn og unge gjennom både idrettslag og skiklubb.

– Pappa har nok betydd mye for interessen min der, sier Linnerud, – jeg brenner virkelig for å jobbe med og for barn og ungdom gjennom idretten. Det har jeg alltid gjort, helt siden jeg var ung og uetablert.

Bruker pappa

Han sitter i styret i skiklubben i kommunen, han sitter i styret i idrettslaget, han er nærmeste nabo til flerbrukshallen og er der nesten alltid. – Folk ser på meg som en slags vaktmester der, de kommer alltid og spør meg hvis det er noe de lutrer på, sier han på telefon fra Finnmark og Havøysund. Han trener også ungdomslaget i innebandy, har nettopp fått vite at seriespill for G/J 13 år blir gjennomført i Vest-Finnmark. -Kretsen har innsett hvor viktig dette er og lager en 5 serie for klubber med få spillere i disse års kullene. Nå jobber trenere for å møtes i helger for å få gjort unna kamper. Da slipper vi unna med en mengde kjøring, vi møtes hvor alle lag har kortest vei. Det er tross alt stor forskjell på å kjøre 30 mil i stedet for 60 mil, sier Linnerud. Det burde han vite mye om, de tre siste helgene har han kjørt til sammen 360 mil med innebandy-laget sitt.

– Jeg må nok innrømme at jeg har brukt pappa en del som rådgiver, innrømmer han, – både i forbindelse med praktiske ting, og ikke minst i forhold til søknader og kontakt med det offentlige, eplet falt nok ikke så langt fra stammen.

Linnerud skryter av Måsøy kommune og mener de stort sett stiller seg positive til forslag og innspill. – De bruker det de kan av forholdsvis knappe ressurser, og oppfordrer lag og foreninger til å komme med ideer hele tiden. Da er det også lettere å bevilge midler, hevder kommunen.

Kulturpris
John Anders Linnerud liker ikke å skryte, derfor siterer vi heller noen utdrag fra begrunnelsen til at fikk Måsøy kommunes kulturpris. Juryen hadde funnet ut at Norges Idrettsforbund i 2022 omtalte biringen som «den nordnorske gnisten» i forbundet. «Han stiller alltid opp med et smil om munnen, en altmuligmann som hjelper i alle kriker og kroker, møter til alle dugnader og er en ildsjel i det meste av tilstelninger for barn og unge i Måsøy.» Dette er bare en liten del av godordene Linnerud fikk i begrunnelsen. – Så må jeg legge til at skiklubben gjennom mange år også arrangerte dansegalla her i Havøysund. Med masse folk og store danseband, blant annet Ole Ivars, sier Linnerud stolt. – Det var stort, det.

Det er jo moro å få denne prisen da, innrømmer han, – at det du gjør blir satt pris på er alltid inspirerende for videre arbeid, det. Selve prisen er et diplom sammen med et maleri av en lokal kunstner. – Så får vi se om fruen i huset lar meg henge det opp. Hvis ikke, så får jeg henge det opp hos mamma og pappa, spøker han. – Da jeg fikk prisen ringte jeg pappa og spurte hvor mange priser han harm betror John Anders Linnerud oss, og legger leende til:. – Du skjønner, han er redd for at jeg skal få flere priser enn ham.