Gjøvik kirkelige fellesråd tar nå fatt i en 12 år gammel rapport og starter arbeidet med rehabilitering av inventaret i Biri kirke. Biri kirke feirer som kjent 250 år i 2027, og i den forbindelse er det tre hovedområder det jobbes med.

TORVILD SVEEN
Tekst og foto

Disse tre hovedområdene er nytt orgel, rehabilitering av kirkens inventar og øvrig vedlikeholdsarbeid. Vedlikeholdsarbeidet vil i stor grad gjøres av kirketjenere, men med innleid personale der det er behov for mer og annen kompetanse. 

Omfattende arbeid
Rehabilitering av kirkens inventar er imidlertid en stor sak. 27. mai 2010 ble det gjort en befaring i Biri kirke, og her ble det notert flere skader og gjort en vurdering av tilstand. Det er i rapporten også nevnt noen tiltak som bør iverksettes. 

– Dessverre har det ikke skjedd noe med dette etter befaringen. Nå er imidlertid temaet tatt opp igjen med mål om å gjøre noe før jubileet. Saken er tatt opp i Biri menighetsråd der det er satt ned en egen gruppe som skal jobbe med dette prosjektet sammen med kirkevergen og med kontakt med riksantikvaren. Det er foreløpig umulig å si noe om kostnaden her, det vil vi komme tilbake til, skriver kirkeverge Line Langseth Bakkum i sakspapirene til Gjøvik kirkelige fellesråd.

Ifølge rapporten er det en del krakelering, avskalling og fuktskader både på malerier og treskurd. 

En million til å begynne med
Det er avsatt en million kroner i årets budsjett for rehabilitering av Biri kirke. Fellesrådet vil bli orientert om arbeidet i sine møter framover.

I rapporten, som ble utarbeidet av Vigdis Vingelsgaard, den gang fra Hedmark fylkesmuseum, skrives det følgende: – Inventaret i Biri kirke er sterkt tørkeskadet. Ved å studere eldre foto og sammenligne vil det være mulig å se utviklingen over tid.

Treverket har store sprekker og krympeskader som f. eks prekestol og lydhimmel, dette har ført til oppskallinger og avskallinger av bemaling. Det er løs maling på skulpturene på altertavla og tydelige krympeskader på de snodde søylene. Det er oppskalling og avskalling av maling på de eldste maleriene. Kirka er til dels preget av nedstøving og skitt. Men det er ikke tilrådelig å utføre rengjøringsarbeid verken i tak eller på interiør av andre enn fagfolk på nåværende tidspunkt. Mye løs maling vil forsvinne i støvsugeren, og ved våtrengjøring vil skitten trekke ytterligere inn i malinga og gi skjolder. Vi vil anbefale å innføre tiltak for å registrere klimaet i kirka uansett hvilke tiltak som settes i verk. Sikring vurderes slik at det synlige inventaret er vanskelig å omsette og trolig ikke innebærer stor risiko for tyveri.»

Fra 1600-tallet
Biri kirke er som kjent fra 1777, men mye av inventaret og maleriene kommer fra kirken som stod oppført her før den tid. Altertavle, prekestol og korskille er laget av Peder Kastrud. Peder Kastrud ble født i 1732 i Biri, oppvokst i Ringebu, død 1799.

Blant det som finnes av inventar er (kun utdrag);
a) Minnetavle over sokneprest Baard Nilsen fra 1654 (Epitafium fra 1654 i bruskbarokk, av høy historisk og kunstnerisk verdi, utskåret i tre, krittgrunn og oljemaling.)
b) Maleri datert 1654 (? ). Antatt å være Løtenpresten Eivind Baardsen
c) Minnetavle over oberstløytnant Esaias Fleischer, død 1656.
d) Maleri over prest Mads Pedersen Aalborg og hustru Hildeborg Christophers-datter. (Maleriet er signert Didrik Muus. Didrik Nielssøn Muus regnes som den mest betydelige av 1600-tallets norske prestekunstnere.)
e) Portrett av Even Andersen Trygstad, sokneprest 1688-1704 (Malt av Peder Andersen”Nordmann” d. 1694.)
f) Portrett av Johanne Engelbretsdatter (et kvinneportrett fra 1695 med mange detaljer vedr. drakthistorie.)