FOREDAG: Roger Dahl foredro om lågåsildfisket for interesserte tilhørere på Fremstadodden.

Om lågåsildfisket

BIRI: Biritreff, historielagets gruppe her i bygda, tok turen til Fremstadodden for å høre litt om lågåsildfisket som har vært viktig for mange i Biri opp gjennom åra.

TROND VEGARD ØDEGÅRDEN
Tekst og foto

Onsdag 19. april samlet en liten gjeng fra historielaget (Biritreff) seg for å høre Roger Dahl prate om lågåsildfisket. Et fiske som har vært en viktig del av fisket i Mjøsa, opp til for ikke så mange årene siden. Roger sjøl startet karrieren på 1960-tallet og fiska da sammen med faren sin, Arne, som fisket med de to fetterne Henry og Erling Bakken ved Fremstadodden.

Fisket av lågåsild i Mjøsa kunne starte rundt den 10. august og vare helt fram til «nota fraus og vart tæla» ute i oktober. Som så mye annet her i livet var lågåsildfisket væravhengig også.

KLAR FOR LÅGÅSILDA: Henry Bakken er klar for fiske i oktober 1996.

Svein Rise, som er oppvokst i mjøskanten ved Eriksrud, fortalte at Ragnar Strandengen og Petter Hagen var kjente lågåsildfiskere. Disse to karene var de første som Svein kan minnes at drev med denne type mjøsfiske. – Og Henry Bakken var med disse på fisking, sa Svein. I en artikkel om lågåsildfisket i Oppland Arbeiderblad i oktober 1997 fortalte Bakken sjøl at han startet med lågåsildfiske i 1947 ved Eriksrud, og at han flyttet seg litt sørover til Fremstadodden i 1962.

Ny bil for sildepenger
Roger kunne fortelle at faren hans i 1963 kjøpte seg ny bil, en Fiat 600. Den bilen ble betalt med sildepenger. Denne bilen ble også da sjølsagt benyttet på turer oppover til Torpa og Snertingdal, hvor silda ble solgt til sildeglade torpinger og døler. – For den som har sett en slik Fiat, så sier det seg sjøl at plassen måtte utnyttes på aller best mulig måte for at det skulle bli plass til særlig mye sild, sa Roger med et smil om munnen.

Under fisket, som altså varte fra rundt midten av august og til det ble for kaldt utpå høsten, så hadde de hele tida fanget fisk stående lagret ute i fjorden i «kummer». Dette var en innretning som kan sammenlignes med mærene som i dag brukes i oppdrettsindustrien. Dermed hadde de hele tida fersk sild til salgs gjennom hele fiskesesongen.

Dra not
Den tradisjonelle måten å fiske på var ved å «dra not», men da Roger var med brukte fiskerne en trommel (en anordning der en bokstavelig talt gikk rundt og rundt for å hale inn nota). Dette var ofte en fin jobb for smågutta, ettersom den foregikk inne på land og på grunna.

De voksne fiskerne var ute i båter og rodde rundt sildestimen, som «spellte i overflata». – Henry Bakken var god, sier Roger – n’Henry var utrolig god til å oppdage silda, sjøl om det blåste mye. Henry var, som helt sikkert mange biringer fortsatt husker, også postmann i bygda. Dette innebar også at han hadde med seg sild på postruta si og solgte fisk til de som ville kjøpe.

Det hendte også at det kom med en ørret eller to i nota, og sjøl om det etter hvert kom regler om at disse skulle settes ut att, så hendte det nok at de også endte som mat. – Den største ørreten Roger har hørt om som ble tatt på denne måten var på hele 11,3 kilo. Den fisken ble solgt til Strandhotellet.

OA-pokal: Hjalmar Eide fra Biri vant OA-pokalen i 1961 for en ørret på 11.8 kilo. Faksimile fra OA 20.11. 1961.

LÅGÅSILDFISKE: Sånn foregikk lågåsildfisket for en del tiår tilbake. Foto: nb.no

– Snurpenot ble forbudt, men var mye brukt før i tida. Den største fangsten som er registrert fanget på ett kast med slik redskap er 3.000 kilo, sa Svein Rise. Dette var i 1927 og skjedde i fjorden ved Stor-berg.

Det kom flere gode historier denne kvelden nedpå Fremstadodden, flere involverte Hjalmar Eide, en kjent mjøsfisker fra Biri, som forøvrig også var postbud i bygda. Hjalmar tok blant annet den største ørreten i Mjøsa under dreggefisket i 1961, – en rugg på hele 11,8 kilo som «vart tatt mellom Flura og Havik, uttaførr Svennes», den 19. november 1961.

– En annen episode, som Svein Rise bidro med, gjaldt en uheldig lågåsildfisker som hadde falt uti Mjøsa fra båten. Da hadde kara som satt att i båten kasta uti et tau til’n, slik at han måtte henge etter helt til de hadde fått ut nota. Fisket måtte sjølsagt prioriteres!

Avslutningsvis ble det også gått gjennom en rekke kjente – og ikke minst mer ukjente – «varp» langs mjøskanten der lågåsild-fisket har foregått. Her hadde Dag Ørjansen vært i arkivet og bokstavelig talt dykket ned i informasjonen om erstatningsoppgjøret tidlig på 1970-tallet, da den nye riksvegen skilte grunneiere fra den direkte tilgangen de hadde hatt til Mjøsa. – Dette stoffet inneholder «mye tall», sa Dag, – og Syver Aasberg mente at det innsamlede materialet kan egne seg som stoff i Birid-blad.