FORNØYDE: Foredragsholder Dag Ørjansen til venstre viser Astrid Gundersen hvordan finne fram gardshistorie på nettet. Elisabeth og Mattis Lunde (bak til høyre) er fornøyde med å ha løst den digitale koden. Leder av Biri-Treff, Syver Aasberg (bak til venstre) er imponert tilskuer.

Digital gardshistorie

BIRI: Det finnes digitale pantebøker- og registre, bygdebøker, eiendomsregistre og mye annet som kan være til hjelp hvis du søker etter garder og mindre bruk. – Hemmeligheten er å vite hvor du skal søke, foredro Dag Ørjansen for medlemmene av Biri-Treff, historielaget på Biri.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

Han foredro for 12-15 interesserte medlemmer på Røde Kors-huset i Biri om hvordan finne fram i gamle eiendomsregistre. – Eiendomshistorie og slektshistorie er to sider av samme, sak mente han. – Noter nøye nå, og ta med tips hjem, så vil det lette søkene deres, innledet først leder Syver Aasberg, – Dag Ørjansen er en erfaren mann, som tidligere jordskiftekandidat har han jobbet mye med rettigheter og formaliteter angående  eiendom. Samtidig kunne han love at nettopp digital leting på nettet ville være et stort tema på flere møter i Biri-Treffs regi. – Neste gang gjør vi mer personlige søk etter forfedrene våre, lovte han. – Rett og slett mer slektshistorie.

Nettsteder
Ørjansen fortsatte så med sitt, – det er viktige å huske på at da Biri ble en del av Gjøvik kommune ble de gamle gårdsnumrene forandret. En tommelfingerregel er å trekke fra 106 på nåværende gårdsnummer. Flere kurante nettsteder ble nevnt, såsom www.slektogdata.no, – her er det mye faglig støtte å få, fortalte Ørjansen videre. – Også Norsk slekthistorisk forening, www.genealogi.no, er et viktig nettsted. 

Ellers er bygdebøkene gode kilder, bare å google den du er interessert i, de ligger også digitalt under nasjonalbibliotekets nettsted, www.nb.no.

Kart
Ørjansen viste eksempler på det han jobbet med og var interessert i, Onsetgrenda og brukene under Skulhus spesielt, – Vi bor der og derfor er ønsket å vite mer om nabolaget og vår eiendom en drivkraft, kunne han fortelle. – Så er også www.seeiendom.no og www.norgeskart.no viktige nettsteder hvis du er ute etter kart. Og ikke minst www.digitalarkivet.no, der finner du veldige mye, blant annet pantebøker- og registre.

Løste koden
Etterhvert ville Ørjansen vise noen praktiske eksempler og henvendte seg til historielagets medlemmer og tilbød sin hjelp. Her meldte Mathis og Elisabeth Lunde seg. – Nå har vi løst koden, smilte de, – og funnet ut hvordan vi kan få vite mer om garden. Vi har blant annet sett at gården Lunde ble kjøpt av Mathis sin tippoldefar i 1874 for 5000 speciedaler, sier de fornøyd. Også Astrid Gundersen sa seg fornøyd etter møtet, hun har nettopp kjøpt Diseth, og var nysgjerrig på å vite mer om gården, blant annet fikk hun vite at tidligere lensmann Karl Viken hadde vært eier. – Så heter min farsslekt Qvamme (noen brukte også Quamme), en av mine forfedre kopm til Biri som farger og bosatte seg på gården Voll. Senere flyttet de til Gjøvik og startet en fargeribedrift. Så artig å finne den gården i panteregistret, utbrøt hun.

– Og husk nå endelig møtet 14. februar, minte Syver Aasberg på til slutt, – og spre ordet om at da kan man få hjelp til å søke etter slekten sin digitalt.