SMAKSPRØVER: Helge Haugom og Anie Liven var fornøyd med smaksprøvene som Kjenseth hadde med seg.
Snertingdal ysteri satser på nye oster og eksport
Det er blåst liv i Snertingdal ysteri igjen, og nå produseres det gamle klassikere og nye ostesorter der, kunne Ketil Kjenseth fortelle på årsmøtet til Redalen historielag. Så velsmakende er ostene som lages der, at noen av dem skal konkurrere i VM til høsten.
EINAR LYNGAR
Det er et lite moderne industrieventyr som har skjedd øverst i Snertingdal, etter at det gamle meieriet som ble nedlagt for nesten femti år siden, har våknet til liv igjen.
Det skjedde fordi interiørartdesigneren Torill Sogn Haug arvet den noe forfalne bygningen i 2010, og bestemte seg for at hun ville sette den i stand og få drift i lokalene igjen.
Det har vært en mange tusen arbeidstimers jobb og kostet mye både kroner og svette, kunne Kjenseth fortelle. Resultatet av denne innsatsen sees nå, hvor produksjonen stadig øker og hvor det det er åtte ansatte, hvorav de fleste er i i halv stilling. Kjenseth kom inn som medeier i driftsselskapet for et par år siden, sammen med Torill og melkebonden Knut Torgeir Blystad, som leverer all melk til osteproduksjonen.
Blåmuggosten Blå Viking som har sin historie fra Snertingdal, blir igjen
produsert i de gamle lokalene.
Kjenseth hadde også med seg smaksprøver av ysteriets hvite geitost og nøkkelost, som begge har slått godt an. Det fikk mange godord fra prøvesmakerne i historielaget..
Kjenseth kunne også fortelle at ysteriet nå har utviklet en kokost eller helseost, som mange indere og pakistanere kaller den. Denne osten skal bla eksporteres til det engelske marked allerede fra neste uke. I konsistens kan den minne om en fiskepudding, kunne han fortelle. Den vil også bli solgt i Norge. Trøffelosten som lages på ysteriet, er blitt en bestselger, og goudaost er også under produksjon. De planlegger både en brunost, gräddost og en økologisk dill pesto ost i løpet av året.
Det er ikke bare ysteri i det gamle meieriet, men også utsalg og en kafe som har fått kunder fra hele Innlandet til å oppsøke meieriet i Snertingdal. Et godt rykte sprer seg fort, og Torill Sogn Haug har mange planer og stor tro på markedet. De har bla engasjert den hollandske ysteren og fagmannen Albert Muilwijk, som med sin kunnskap har vært en viktig brikke for de gode resultatene de har oppnådd.
Mange meierier
Kjenseth ga en historisk oversikt, der han fortalte om de unormalt mange meieri og ysteri som dukket opp i Vestoppland tidlig i forrige århundre. Ingen steder i landet var det så mange meierier som på Toten og Land, noe det kan være flere årsaker til, mente Kjenseth.
Snertingdal ysteri ble bygget i 1919, , og var i drift helt til 1973. På denne tiden var det meieri i nær sagt hver en bygd. Biri hadde sitt, det samme hadde Kapp, Eina, Kolbu, Bøverbru, Gjøvik, Torpa. Fra Redalen brygge ble melk sendt avgårde med Skibladner og fraktebåtene Tordenskiold og Kong Oscar. Det var en livlig trafikk, og folk fikk sansen for nye typer ost. Bla var det flere som prøvde seg på pultost, og konkurransen om de mest velsmakende ostene var stor.
Snertingdal meieri er ombygd fem ganger, og hadde egen bestyrerbolig i etasjen over meieriet. Denne og en annen leilighet over meieriet, er nå satt i stand. Bestyrerboligen har likevel vel beholdt noe av det gamle interiøret fra gamle dager. Bla hadde bestyrerboligen et kjøkken som var produsert i Snertingdal, som var modent for skifting. De klarte å finne et tilsvarende i Gjøvik, som nå er flyttet til bestyrerleiligheten.
I de nær 40 årene da det ikke var meieri, var det maskindrift der, og mange har nok kjøpt traktormerket Same, kunne Kjenseth fortelle. Og skulle noen mangle deler, er det fortsatt et lite utvalg deler igjen, kunne han fortelle.
Å restaurere en så stor og gammel bygning har vært en stor økonomisk utfordring, og bare den store pipa vil koste rundt en million i restaurering, sa han. Den er nå sikret, da den har forvitret.
En stab dyktige folk har skapt optimisme og liv i de gamle lokalene øverst i Snertingdal, som er vel verdt et besøk. På deres Facebooksider kan du få følge utviklingen og planene ved meieriet.