BIRI: Vi har møtt et knippe 15-åringer i Biri og spurt dem om hvordan de trives i bygda. Synne Brostuen, Vilde Ekern, og Khalid Bråten bor alle tre i sentrum, Dina Osman og Marius Brynstad bor i Øverbygda og Therese Amdahl i Klomsteinroa. Ungdommene var lette å få i tale.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

– Kremmerodden og fotballbanen om sommeren er viktige steder, er de alle enige om, – der møtes vi ofte, både når vi trener, spiller kamper eller rett og slett når som helst. Biri Idrettspark er nok den viktigste sosiale møteplassen i bygda, hevder de. 

– Her møtes både vi som er aktive og annen ungdom, sier Synne, – hva hadde vel Biri vært uten fotballen og idrettslaget? Spør hun. – Ikke så veldig mye, er det unisone svaret fra de andre. – Men vi har jo Mjøsa da, korrigerer Therese, – og badeplassene oppi Vismunda da. -Og Skibladnerbrygga i Moelven også, den er kul, skyter Synne inn. – Og Høgfallet i Redalen også, nevner Vilde, men legger til: – Det som er litt vanskelig langs Vismunda er kuene, vi skulle ønske at det lot seg gjøre å gjerde dem ute fra badeplassene. Her fnises det en del, alle har erfaring med soling og uventet krøtterbesøk. Synne deler en båt med bror sin, med den kommer de lett over til Moelven og brygga. – Skulle ønske vi hadde en stor badebrygge i Biri også, sier hun. 

Fotball
– Alle vi seks spiller fotball, sier Marius, jentene på J17 og Khalid og meg på G15-G16. Fotballaget er Biri/Moelven. – Ikke noe problem med modølingene, blir vi fortalt, – vi var nok litt skeptiske til å begynne med, men nå har vi fått venner på andre siden av Mjøsa også, hevder Khalid, – det er ganske fint, egentlig. De aller fleste ungdommer i Biri spiller fotball, tror han videre. – Men vi henger mye med de som ikke driver aktiv idrett også, skyter Marius inn, – jeg tror det er veldig lite klikktendenser her i bygda. – Vi seks er nok en gjeng, men vi omgås veldig mange andre også, sammen eller hver for oss, forklarer Dina og forteller videre om tryggheten de føler i bygda. – Foreldrene våre kjenner jo hverandre, for oss virker det som de aller fleste voksne i Biri kjenner hverandre. Og vi som bor utenfor sentrum blir som regel kjørt att og fram. – Hvis mamma og pappa er lei av kjøring så sykler vi, sier Khalid og de andre nikker bekreftende. – Ingen problem å sykle til og fra Øverbygda, er Dina og Marius enige om, selv om Marius sterkt ønsker seg en lett motorsykkel når han blir 16 år. – Kanskje Dina skal få sitte på, smiler han.

Best om sommeren
Om vinteren er ungdommene noe mindre sosiale, – da er det ikke såå veldig mye å finne på, vi henger jo litt hos hverandre, sier de, – men Biri er nok aller best om sommeren. – En ungdomskafe hadde vært fint, sier Khalid. – Ja, eller en kafe hvor alle kunne møtes, legger Therese til, – både gamle og unge. – Men hvor vi kunne få lov å være oss selv uten å få kjeft, enes de om. Det ønsker vi oss veldig. Ungdomsklubben føles ikke som riktig sted for våre seks ungdommer. – Det er veldige koselige folk der, men med en spredning fra 7. klassinger til 18-åringer blir det liksom ikke vårt sted, sier 10. klassingene, uten å helt kunne forklare hvorfor. Det er tydelig at savnet etter et møtested på vinteren, og sommeren for den saks skyld, er stort. – Jeg og en til var med i bygdeutviklingsprosjektet som ungdomsrepresentanter, forteller Synne, – fordi det liksom var viktig å høre hva vi mente og ønsket. Og dette var vi veldig tydelige på, et sted å samles, en kafe eller møtested i sentrum. Og hva ble det til? – Noen benker i sentrum, fniser de andre. – Nettopp, det var ikke akkurat det vi tenkte på da, smiler Synne. – Litt dumt da, at de ikke hørte på oss når de ville ha oss med.

Trygge i bygda
15-åringene legger ikke skjul på at de føler seg trygge i Biri. – Som nevnt så er vårt inntrykk at alle kjenner hverandre, både foreldre og barn, sier Vilde, – og vi tror at foreldrene våre også er trygge på oss. – Ja, vi har det bra i lag, sier Therese, vi omgås både med jenter og gutter og er snille mot hverandre. – Så bruker vi så klart mye mobil og sosiale medier, sier Khalid, – selv om vi sitter sammen. Men vi ser hverandre og har mer enn nok å prate om også, tilføyer de andre. Mobbing er nærmest et ikke-tema blant «våre» ungdommer. – Det er det svært, svært lite av blant de vi omgås i hvert fall, blir vi fortalt. – På oss virker ungdomsmiljøet veldig trygt, sier Dina, – alle har lov til å være seg selv. Om du går pyntet på butikken eller ikke, det spiller ingen rolle, vi er venner med alle slags typer, hevder hun. – Det er det som er så fint med Biri, du kan gå i sentrum akkurat som du er, bekrefter Vilde.

Spareland
Synne og Therese ser for seg en framtid som eiendomsmegler eller siviløkonom, de andre vet rett og slett ikke hva de skal bli enda. – Vi regner jo med å dra utenbygds for å studere, sier de og er skjønt enige om at de skal tilbake til Biri etter endt studietid. – Det er her vi vil være som voksne, sier de bastant. Overraskende nok er de ikke så opptatt av masse butikker i sentrum. – Men at Spareland kunne komme tilbake hadde vært fint, mener de, – eller et kjøpesenter av en eller annen type, i likhet med hva de har i Moelv.
At Biri fortsatt skal ha et bygdepreg er viktig, og at Biri sentrum også omfatter området ned mot og rundt travbanen er ungdommene ganske tydelige på. – De litt eldre (17-åringer og sånn) har jo blitt med på biljard og dart som foregår nede på travbanen og den nye pizzarestauranten der. Og det er jo fint, sier de.

– Om du er redøling, stranding eller fra Øverbygda spiller ingen rolle, avslutter ungdommene, – vi har venner overalt, og vi er jo alle biringer.