BIRI: Plutselig dukket et par bilder av en brannbil opp på Facebook. Og såpass langt unna som Botswana, midt i tjukkeste Afrika. Det satte i gang gamle minner hos tidligere brannfolk i Biri. Her er historien om «Gamle Glør» og en brannbilentusiast fra Stavanger.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

Tore Kalrasten var leder av det som kaltes Biri Brannvesen. Vi møter ham sammen med Bjørn Feiring, selvutnevnt sjåfør på Gamle Glør, og Magnar Linnerud, primus motor for dugnadsjobbingen den gamle brannbilen ble brukt til. 

Historien
Men før vi kommer så langt, må vi få med oss historien. Alle tre var med i Biri Brannvesen, som ble grunnlagt på 1980-tallet med Kjell Heimdal som leder, inntil Tore Kalrasten tok over som leder tidlig på 2000-tallet. – Vi hadde vel i snitt rundt 25 uttrykninger i året, minnes Feiring, – alt fra svære branner til enklere oppdrag. Alle tre er forresten kurset i røykdykking, så er det nevnt. – Vi var 10 personer på det meste, tilføyer Linnerud, – som tilsammen delte 2,5% stilling betalt av Gjøvik kommune. – Det holdt til å kjøre og vedlikeholde brannbilen en gang i uken, føyer Kalrasten til, – men vi fikk jo timesbetaling ved uttrykning.  

Så kommer vi til 31.12 i 2012. Da blir Biri Brannvesen lagt ned, og akuttuttrykninger på Birisiden lagt til Moelven i følge en avtale mellom Gjøvik og Ringsaker kommuner.

En krone
Her kommer dugnadsgjengen i Biri IL inn i bildet, hvor Feiring styrte. – Jeg kontaktet ham, sier Linnerud, – med spørsmål om vi ikke kunne gjøre dugnader utover anleggene til idrettslaget. På den måten kom ideen om å kjøpe en av de gamle brannbilene kommunen rådet over. – Og det gjorde vi, smiler han, – i Snertingdal var en 1986 modell MAN brannbil tilgjengelig, den kjøpte vi av Gjøvik kommune for en krone. Selger var ordfører Bjørn Iddberg, jeg dro til kontoret hans og fikk hans underskrift på kontrakten, det var bare han eller rådmannen, som det het dengang, som kunne signere. Ingen av karene minnes helt hvorfor navnet ble Gamle Glør, – men det var Kjell Magne Sviund som kom med det, tror Linnerud.

God inntjening
– Vi tømte brønner, spylte gater, fylte badebasseng og monterte julegater, det var jo en solid, mobil lift dette, sier Feiring, – og var ellers mye rundt og gjorde annet forefallende, tyngre arbeid. – Skøytebaner laget vi også.

For Gamle Glør viste seg å være litt av en arbeidsmaskin, rene terrengbilen, i følge karene. – den tok seg godt fram i terrenget, bilen var høy oppunder, vi ble rett som det var innkalt til uttrykninger hvor kommunens egne brannbiler ikke kunne ta seg fram. I fritiden «bodde» brannbilen gratis på Biri Planteskole.

Vannpumpe og slanger fra bilen brukt i Biri den dag i dag, til å lage skøyteis. For da bilen etterhvert ble solgt, ble utstyret demontert og er i idrettslagets eie. Linnerud mener at Gamle Glør har tjent idrettslaget godt, med en inntjening over syv år på 150.000 kroner. – Og så solgte vi den i 2019 til Andre Namegabe Chibashimba her i Biri for 20.000 kroner, sier Linnerud,- det er en gevinst på 19 999 kroner det, smiler han. Totale inntekter på bilen blir da vel 170.000 kroner. Mye penger for idrettslaget det.

Grunnen til at bilen ble solgt var nye strengere EU krav og kontroller. – Vi måtte regne med 30 000 kroner mer i året bare i avgifter og kontroller, sier Feiring, – vi fant fort ut at det ville bli dyrt i lengden.

Endte i Botswana
Så langt biri.no erfarer, hadde Chibashimba et ønske om frakte bilen til Afrika, men kom aldri så langt. Derfor la han den ut igjen for salg, og i Stavanger satt Tore Baardsen og fikk se en gammel brannbil som var akkurat det han ønsket seg. – Jeg reiste til Biri og kjøpte bilen, sier han til biri.no, – kjørte den til Gjøvik og fikk midlertidig omregistrert den og kjørte så til Stavanger med prøveskilt. Han så mulighetene til å gjøre om bilen til en bobil, og fikk bygd en container i Østerrike etter mål, monterte den på Gamle Glør, kjørte den til Bremerhaven og satte den på båt til Namibia i Afrika. – Jeg ble lovd at det skulle ta tre uker, sier Baardsen, – men turen tok tre måneder den. Da dro jeg ned til Namibia og kjørte bilen til Botswana, hvor jeg har norske venner som jobber. Der får den stå trygt og sikkert under tak når jeg ikke bruker den, jeg og familien bruker den som bobil og bolig når vi er der. I følge Baardsen er det minst tre ganger i året han eller familien tar turen. – Jeg har hatt med fruen, barn og barnebarn på tur, sier han, – og nå har Gamle Glør både fått solcellepanel, varmt og kaldt vann, tre soveplasser og aircondition. Bilen er nå registrert i Botswana. – Mye billigere det, sier Baardsen. Nye dekk, ny clutch og nye seter har han også spandert på bilen. Samt at den har blitt enda høyere. – Viktig med nye og smalere dekk her i Afrika, sier han, – veiene kan være en utfordring til tider, og så er det mye sand, veldig mye sand. 

Kontaktskapende
– Jeg og familien elsker Gamle Glør, hevder han, – og vi har god plass å boltre oss på, Botswana har rundt 2,5 millioner innbyggere og er like stort som Frankrike. Han forteller videre om et trygt og sikkert land å ferdes i. – Og interessen for brannbiler er like stor i Afrika som i Europa, sier han, – når vi farer rundt med Gamle Glør, er det mange som lurer på hva vi driver med. Med Gamle Glør er det alltid lett å få kontakt, sier Baardsen. – Da jeg kjøpte bilen hadde den gått 19 000 km, nå har den gått 25 000 km. Nå er oljearbeider og firmaeier(brannteknisk) Tore Baardsen hjemme, men skal til Botswana igjen i mars sammen med sønnen.

Han har en brannbil til også, den er hele 18 meter lang, veier 22 tonn og er fire meter høy. – den bruker vi som bobil i Norge og Europa, avslutter han. Mer om den bilen kan du lese her.