STOLTE BYGGERE: Disse setter opp grindbygget på Strandenga på Biristrand. Foran står Reidar Aas, fra venstre bak er Svein Wirkola, Bjørn Egil Skar og Harald Tusvik. Også Gunnar Hårstad og Eivind Orrhaug er med, men var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Nytt bygg på Strandenga

BIRISTRAND: Strandenga Leirsted har som mål å være et sted som bygdefolket bruker flittig, i tillegg til Lionsklubber rundt i landet.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

– Kort fortalt, vi ønsker at stedet skal brukes både av Lionsklubber, skoler, annen barne- og ungdomsarbeid og «folk flest», sier styreleder i Strandenga Leirsted, Bjørn Egil Skar. Strandenga Leirsted er et selvstendig foretak under Lionsklubb Innlandet og Lionsklubb Gjøvik, blir vi fortalt. – For å være attraktive, må vi hele tiden utvikle leirstedet, og nå er vi igang med å bygge et såkalt grindbygg, fortsetter Skar. – Et hus som kan brukes til konserter, nistespising, foredrag og mye annet, og igjen, det kan brukes av alle. 

Kun tre
Grindhuset bygges på dugnad av Lionsmedlemmer og andre interesserte. – Vi har heldigvis fått en del penger fra DNB og deres sparebankstiftelse, sier Skar, hele 300.000 kroner. – Det er innenfor disse rammene vi skal sette opp huset, noe vi ser ut til å klare.

Byggeleder for det vel 60 kvm store bygget er Reidar Aas. Han forteller om et solid bygg som settes opp i løpet av to uker. – Hjørnestolpene er 10×10 tommer, forklarer Aas, og det er er 12×8 toms dragere som holder takbjelkene oppe. Alt er i treverk, og gran er treslaget som er valgt. – Vi bruker ikke skruer, alt er satt sammen med treplugger, sier Aas nostalgisk, – bygget er tuftet på godt, gammeldags håndverk og byggestil. – Vi måtte finne et bygg som ikke brøt med stilen her på Strandenga, påpeker han, – nå har vi kommet såpass langt at vi diskuterer hvordan stolene eller benkene skal være. Og om vi skal sette et opp et rekkverk rundt veggene.

Kom med ideer
– Vi tar gjerne i mot ideer og innspill om hva dette bygget kan brukes til, ja hele området her, for den saks skyld, fortsetter president Skar og understreker nok en gang at de vil spille på lag med bygdefolket. – Vi håper selvsagt på at grindbygget vil bli mye brukt, man får en aldeles suveren utsikt mot Mjøsa og Ringsakersiden derifra, lover Bjørn Egil Skar til slutt.

Fakta om grindverk/grindbygg
Grindverk er en gammel byggeteknikk som i Norge nå kjennes bare på Vestlandet. Det er alminnelig antatt at denne konstruksjonsteknikken er en videreutvikling av forhistoriske byggemåter for langhus hvor folk og fe bodde under ett tak, båret av parstilte, jordgravne stolper. Arkeologiske undersøkelser har påvist stolpehull etter langhus som kan være over 4000 år gamle. I dag finner vi grindverk i gamle løer, naust og uthus.

Grindbygde hus har to eller flere grinder etter hverandre på tvers av husets lengderetning. Antallet avhenger av lengden på huset. En grind består av to staver som knyttes sammen med en bete (tverrbjelke) og to (eller to par) snedband (skråband). Det ble ikke brukt spiker, men snedbandene er festet med trenagler laget i et hardt tremateriale. Over beten, inntil stavene, ligger to stavlegjer som binder huset sammen i lengderetningen og støtter taksperrene. Knutepunktet mellom stav, bete og stavlegje er utformet slik at alle delene låses fast sammen. Stavene i grindhus er ikke nedgravd i jord slik som i forhistoriske hus, men står på stein.

Grindkonstruksjonen har i nyere tid bare vært brukt til uthus som ikke trenger oppvarming. Veggene er som regel av bordkledd bindingsverk. Bindingsverket kan være frittstående utenfor rekken av staver, eller det kan være festet til stavene i hver grind.

PROSESSEN: Noen bilder fra byggingen. Foto Reidar Aas.