BIRI: Julie og Sjur Sand Sigstad ønsket å gi noe til sine sambygdinger, og fikk ideen om å lage mat for brukerne på Biri Omsorgssenter. Akkurat hvordan hadde de ikke helt klart for seg.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

På Sigstad Gård har de utegris, eller frilandsgris som det også kalles, fra tidlig vår til langt ut i august, hvor de starter slakting som foregår til ut i oktober måned. – Grisene er 8 uker gamle når de kommer til oss, forteller ekteparet Sigstad, – og veier rundt 30 kilo. Når vi starter slaktingen er vekten rundt 170-180 kilo. Da har de gått ute hele tiden. Kost seg med røtter, gras og annet godt. Så er det også mange innom og gir dem en godbit, de har blitt populære blant både bygdefolk og pilegrimer som går pilegrimsleden like ved. – Grisene er veldige sosiale og glad i folk, hevder de.

Kortreist
– Så fikk vi altså denne ideen om å yte noe for bygda vår, og mente det nye omsorgssenteret kunne være et fint sted å begynne. Ordfører´n (Torvild Sveen, red. anm.) er vår nærmeste nabo, så det ble naturlig å ringe ham om hvordan vi skulle gå fram. Og snart så var vi i kontakt med de rette folkene på Biri Omsorgssenter, og ble enige om å servere skinkestek.
– Vi har vært på kjøkkenet her på omsorgssenteret siden tidlig i formiddag, kan de fortelle, – skrelt poteter og gulrøtter, laget vår egen surkål og skinkestek fra egne griser.
De skryter også av hjelpen og støtten de har fått fra de ansatte på kjøkkenet, – de har vært veldig tålmodige med oss. Biri Gårdsmeieri har bidratt med å gjøre det hele til en kortreist matopplevelse, – de har gitt bort melk og fløte så vi har fått krem til karamellpuddingen, forklarer Julie Sigstad.
Tilsammen har det blitt vel hundre porsjoner som har blitt delt ut til de forskjellige avdelingene. Grunnet pandemien har det ikke vært et stort fellesmåltid. – Helt greit for oss det, sier ekteparet, – det viktigste for oss var å gi bort og å få lage maten.
– Og etter hva vi har hørt så langt, er tilbakemeldingene veldig gode, smiler begge to, vel fornøyde med den positive responsen på tiltaket.

Lokalt samarbeide
Julie Sigstad synes det er viktig å bruke lokale krefter og ikke minst at lokale leverandører samarbeider. De har et konsept de kaller Sigstadgris, hvor man kan abonnere på en matpakke som leveres fem ganger i året. – Da brukes hele grisen, og hva som er innholdet, er sesongbestemt, sier hun. – Vi er veldig opptatt av minst mulig matsvinn, og at både knoker, flesk og kjøtt brukes. I tillegg har vi gjerne en overraskelse liggende i hver pakke, et produkt fra f. eks Sveinhaug Gard på Ringsaker, smør fra Biri Gårdsmeieri eller det kan være poteter fra Bjørn Myhre på Biristrand. Bærekraft er viktig, hevder hun.

Ikke stresset
Sjur Sand Sigstad innrømmer at det kan være vondt å se tillitsfulle og glade griser spasere inn på bilen som skal kjøre dem til slakteriet. – Da er det godt å vite at de har det romslig og ikke stressende på turen til Hafjell Slakteri, også der er det viktig å bruke lokal og kortreist kunnskap. Der blir de sjekket av Mattilsynet for å sikre at alt er i orden. Grisene blir også sjekket flere ganger i løpet av sesongen av veterinær, og Sjur Sand Sigstad lover at dyrevelferden blir tatt godt vare på.
– Våre griser får den best oppnåelige statusen.