Bakgrunn: Alfhild Hol, datter av tidliger lærer og klokker L.M. Hol, bodde ved Skrinnhagen skole fra 1913-48. Skrinnhagen var klokkergard og skole. Alfhild – yngst av fire søsken – flyttet i 1948 til eget hus ved Vismunda hvor hun fremdeles bor. Samtalen med Alfhild fant sted 31. januar 1989.

Når kom du til Biri? – Vi kom til Biri i juni 1913, enten 12. eller 13. juni. Da var jeg vel et halvt år. Jeg er født 28. november 1912.

Fortell litt om familen og om reisen fra Rennebu til Biri. – Far var fra Fræna i Romsdal. Han vart født i 1880 og ble ferdig på seminaret i Volda i 1903. Da giftet han seg med mor som var fra Eide på Nordmøre. Så hadde han lærerpost på Vestlandet i nærheten av Bergen, før han kom til Rennebu i 1905. Der var han i 8 år og så fikk han posten som lærer og kirkesanger i Biri.

Det var ei lang, besværlig reise fra Rennebu til Biri i de dager. Mor fortalte at det var 10 mil fra Rennebu til Støren, hvor de tok toget til Hamar. På grunn av hesteskyss i 10 mil var det begrenset hvor mye de fikk med seg. Lars og John, mine to brødre, hadde gledet seg veldig til å reise med toget, og under reisen ble de plutselig borte. Etter ei stund kom det ei dame inn i kupéen og lurte på om vi kjente to små gutter som stod på kne og sov. Mor og far hadde med seg to kuer, men de kom i kuvogna to dager seinere. Familen reiste så med «Hamar» fra Hamar til brygga ved Eriksrud.

Hvordan var Skrinnhagen omkring 1913? – Det var bare umalte tømmervegger og veldig mørkt. Men så kom snekkere og la på panel. Det måtte vel ha vært omkring 1917, og det var Norseth’n som var snekker. Så ble veggene grunnet, de hadde ikke råd til maling. Malere var Olaf og Hans Øverjordet. Elektrisk lys fikk vi ganske tidlig, det måtte vel være omkring 1918-19. Skrinnhagen var jo klokkergard, og vi hadde 5 kuer, hest, 20 høner og 2 griser. Ellers var det stall, to låver, fjøs, stabbur og ellers alt det som hører til på en gard.

Først stod stabburet nesten uti vegen, og da det ble mer biltrafikk ble far redd for ungene. Han fikk derfor stabburet flyttet nord for raudlåven. Skolestyret gikk ikke med på det. Far flyttet stabburet for egne midler. Kr 75,00 var veldig mye penger den gang. Det var to låver som sagt – raudlåven og doktorlåven. Raudlåven over fjøset ble kalt slik fordi den var bygd delvis av murstein som var raud. Doktorlåven ble kalt slik fordi doktor Tonning – Biris første bileier – hadde bilen sin på låven. Ellers i doktorlåven var det vedskåle for læreren, vedskåle for skolen og lærerdo, jente og guttedo. Hønehus, grisehus, fjøs og stall var i raudlåven som lå der framhaldsskolen ble bygd i 1954. Doktorlåven lå omtrent der formingsbygget nå ligger. Vi hadde også et digert vasskar midt på skoleplassen – 3 meter dypt, og det var rart ingen datt oppi det. Far la inn vann fra vasskaret til bryggerhuset som stod på kanten mot elva.

I skolehuset var det 1. etasje, kjøkken og spisestue mot øst – der var det egen kjøkkeninngang. Fra storgangen kom en mot vest inn på bankens venterom, og så var det banklokale i skolesalen mot vegen. Der var det også et digert bankvelv. Ellers hadde vi penstue som var avlåst og lå mellom banklokalet og spisestua. På kjøkkenet var det så kaldt at om vinteren var vi der minst mulig. Da var vi i spisestua. Da banken flytta ut i 1921 eller 1922 og skoletida ble utvida, ble dette lokalet omgjort til skolesal for far (Hol-salen) og venterommet ble til to soverom. Før den tid hadde familien sovet i spisestua, men de eldste ungene hadde soverom i 3. etasje. Midtrommet der var panelt og hadde en god ovn. I 2. etasje var det lærerinneleilighet og lærerinnesal mot vest og stor skolesal mot øst (Brekke-salen). I midtrommet var det soverom ellers for lærerinna, men det ble også brukt til sløydsal om sommeren.

Da Helene Rømmen sluttet i 1926, ble leiligheten overtatt av Marit Islandsmoen som hadde vært ved skolen fra 1922. Far fikk laget til sløydsal i et av uthusa, og da ble dette rommet stue til lærerparet Brekke. Henrik Brekke kom som lærer i kombinert post fra 1926.

Hvordan var skoletida di? – Jeg begynte så altfor tidlig på skolen og gikk to år i 7. klasse fordi jeg var alt for ung til å bli konfirmert. Så det var skolegangen min. (Jeg har forresten funnet en gammel timeplan som du skal få.) I 1., 2. og 3. klasse gikk jeg to dager på skolen hver uke, og jeg hadde Helene Rømmen som lærerinne. I 4. klasse fikk jeg ny lærer, og da husker jeg at jeg var ordentlig nervøs fordi læreren var helt ny på skolen. Han het Hans Bratberg. Deretter hadde jeg Marit og så far i 6. og 7. klasse.

Etter at Helene Rømmen sluttet, overtok Marit småskolen som gikk to dager i uka, og Henrik Brekke hadde 4. og 5. klasse tre dager i uka og så hadde far 6. og 7. klasse tre dager i uka. Far hadde støtt avgangsklassen, og etter hvert synes han det ble tungt og da ble det en ordning med at de to lærerne skulle skifte på og begynne med 4. klasse og så føre dem helt fram til 7. klasse. Det husker jeg ikke når var.

Vi hadde ganske mye lekser – både stil og regning. Jeg husker at jeg likte ikke den store multiplikasjonstabellen noe særlig. Den var vanskelig. Skoledagen var ellers ordnet slik at vi hadde religion, norsk og regning før storkvila, og så hadde vi historie, geografi, naturfag, sang og skjønnskrift etter kvila. Men skjønnskriftopplæringa har ikke hjulpet meg noe særlig. I religion var det forklaring den ene dagen og bibelhistorie den andre dagen. Etter storfri. Det var ordnet sånn.

Ellers var vi ganske mange i klassen. I 7. klasse tror jeg at vi var 30. Ja, det var i 1927-28, for jeg ble konfirmert om høsten 1928. Vi gikk for presten en dag i uka om sommeren og så var det konfirmasjon om høsten – i september.

Skjedde det noe spesielt med skolen i 1930-åra? – Nei, det husker jeg ikke. Det var en liten forandring. Det ble lagt nye takstein av Emil Finstad, og da husker jeg far var så redd for å sende ungene ut. Da føk det takstein i alle retninger. Men det jo ikke bare, bare å bo på skolen. Det var lytt i bygningen, og det ramla fælt når elevene hadde undervisning i 2. etasje og skulle ut å ha friminutt. Men det var jo helt andre forhold, og elevene hadde virkelig respekt for læreren.

Hvordan var det å bo på skolen under krigen? – I de verste aprildagene i 1940 reiste vi til Steig og bodde der i 1 1/2 uke. Søsteren min, Mary, var gift på Gjøvik og hadde tre barn og de var også med dit. De norske soldatene kom jo først og tok skolen i besittelse. Da Hellerudlåven eksploderte (nordmennene hadde lagt dynamitt der), blåste vindusrutene på sørsida ut, og da vi kom tilbake var det et ubeskrivelig rot i alle rom. Soldatene hadde brukte alle rom, unntatt peisestua som var avlåst, og rota til noe forferdelig. Jeg kom ned fra Steig og skulle rydde – fikk sjokk, men så satte jeg meg rett ned og lo. For oppi alt rotet med kjellerlemma på vidt gap, hadde de norske soldatene plassert et stort bilde av Kong Haakon og Dronning Maud. Da var det ikke annet enn å gi seg ende over.

Men lærermøtene som ble holdt før krigen, ble det slutt på. Lærermøtene var ellers hyggelige sammenkomster. De ble holdt rundt omkring i hjemmene etter tur hos de forskjellige lærere. Jeg husker det var fin oppdekking – det ble servert varm mat – og det var latter og spas.

Dere flyttet i 1948, hvordan var det? – Jo, far hadde tenkt å bygge før krigen. Han hadde bestandig likt å undervise så ofte at han støtt gledet seg til å gå til timene. Men han ville gå av før han var 70 år. Da var en for gammel mente far. Far vikarierte jo mye i skolen, og han sa at alle lærere i 60-årsalder burde ha et sabbatsår, for da ble det så fint å begynne og undervise igjen. Så kom krigen, og vi var glad til at vi hadde klokkergarden. Så vi hadde det ikke så verst under krigen.

Men heldigvis fikk vi i stand tomta i 1946 og vi kunne flytte inn i 1948, da far gikk av. Men klokker var han helt til han var 83, og han oppnådde den høye alder av 96 år. Han hadde lært seg bokbinding som ungdom og det tok han til med som pensjonist. Så om vinteren brukte han å binde inn bøker og om sommeren var det hagearbeid og opplegg av ved. Ellers hadde han jo arbeidet i de mange foreninger som han var med i. Han var vikar på skolen.

Når du ser tilbake, er det noen episoder du spesielt husker, eller er det noe av det du opplevde ved skolen som har brent seg fast hos deg? – Jeg har tenkt litt på det. Men det er i grunnen lite jeg kommer på. Men jeg var nok veldig spent da jeg skulle begynne i 4. klasse og skulle ha ny, ukjent lærer.