Rett på nyåret 2024 flyttes alle elever fra Skrinnhagen skole over til den nybygde barneskolen. Dermed er 184 års skolehistorie slutt. Det er da naturlig å publisere skolens historie på biri.no. De fleste av artiklene er hentet fra jubilumsavisen som ble utgitt i forbindelse med skolejubileet i 1989 av en redaksjon bestående av Thor Bakken, Mona Bekkelund, Anne Lene Flaa, Grethe Hagen, Jon Hegge og Grethe Svelle. Avisen er i sin helhet innskrevet og digitalisert av Trond Vegar Ødegården og en del av artiklene har allerede stått på trykk i Biriavisa.
LÆRERE: Jøstein og Martha Vågan var lærere på Skrinnhagen fra midten av 50-tallet. Her skriver de en jubileumshilsen til skolens 150 års jubileum.
Skrinnhagen del VII: Hilsen fra en tidligere lærer
Hermed et lite bidrag til jubileumsavisen i forbindelse med 150-årsfeiringa. Vi – Mathea og Jostein Vågan – var begge lærere på Skrinnhagen skole fra 1. januar 1955 til utpå høsten 1959. Vi ankom lærerboligen sent en vinterkveld i romjula mens det var juletrefest på skolen.
Vi satt midt oppi rothaugen vår, da det banket på, og Paul Lindokken – skolestyreformann – blid og hyggelig kom inn og ønsket velkomne til vår nye arbeidsplass.
Jo, vi fikk nok å arbeide med. Martha delvis i barneskolen og framhaldsskolen. Selv tok jeg over 7. klasse som var inne i eksamensforberedelsene. Den gangen var et godt eksamensresultat for elevene et mål på om læreren var noe tess. Hugser spesielt denne klasse – 30 elever – store og modne for alderen. De skrev lange stiler og regnet innfløkte regneoppgaver. Skal si det var noe å bruke raublyant på! Men du verden hvor disiplinerte, arbeidssomme og hyggelige alle var. En stabil og dyktig lærerstab gjennom mange år hadde lagt grunnlaget for en god barneskole og et godt miljø for lærere og foreldre. Vi nøt godt av dette og erindrer det med takknemlighet.
Minner, ja. Elva nedafor skolen har det vakre melodiøse navnet Vismunda. Jeg forbandt det tidlig med musikk og romantikk, idyll og ro. Men elva var realistisk nok. Hver vår bruste elva opp og ble morsk i røsten, for nå var tida inne for tømmerfløtinga. Så kom meldinga vi ventet på: «Idag skal dammen sleppes!» Spente sto vi på elvebakken og hørte omen av elva langt innenfra Kragebergsmarka. Duren økte på, og snart var elveløpet fullt av tømmer, stein og røtter som fosset forbi med bulder og brak ut til lensa i elveoset. En enestående naturopplevelse var det.
Andre vårminner ved skolen: flokker av traner som majestetisk spankulerte omkring på Sigstadjordet. Jo, vi blir nostalgiske med biriminner. Til slutt: vi ønsker alle ansatte, elever og kretsen forøvrig, hjertelig til lykke med 150-årsdagen for Skrinnhagen skole. Måtte skolen bære sine rike tradisjoner videre inn i nye sekler – et godt sted å være for elever og lærere i det vakre Biri.
Brumunddal, den 6. april 1989
Med vennlig hilsen, Martha og Jøstein Vågan
