BIRI: Det er ikke mange biringer som kommer til et verdensmesterskap. Blant øverbygdinger er det enda færre. Til VM i fluefiske i Slovakia i september vil det skje. Dan Robbie De Wit er en av fem norske deltagere.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

Som øverbygdinger flest er han vokst opp med fiske og jakt. – Far tok meg tidlig med ned i elva for å fiske, jeg var ikke gamle gutten, bare fem eller seks år gammel, minnes nå 36 år gamle Dan Roger De Wit. – I åtte års alderen begynte jeg å fiske sjøl og fikk min egen glassfiberstang. Jeg husker jeg sto i hagen og øvde på kasting til jeg fikk træler i hendene. 

Da De Wit nådde 12 år, kjøpte han sin egen stang og siden har fisking vært hans store lidenskap. Så stor at den også har smittet over på to av sønnene. – Den eldste har også startet med konkurransefisking sammen med meg, og yngstemann ønsker å følge etter, sier han stolt, – slekter følger slekters gang, smiler han. Nå er det tre konkurransefiskere i Biri, Dan Robbie De Wit, sønnen Wilhelm Tobias og kompisen Henning Stensrud Nilsen. Alle tre rimelig ferske i sporten. – Jeg har vel holdt på med dette i fem år, sier De Wit.

Fluebinding
Det ble fluefiske som tiltalte De Wit mest, – jeg bandt fluene selv, det hadde jeg bestemt meg for. Men det skulle vise seg å være vanskeligere enn han trodde, han var midt i 20¨årene før det løsnet. – det var Leif Arild Haugen som lærte meg hvordan det egentlige skulle gjøres, innrømmer han, – men nå kan jeg det ordentlig også. Det kan være mye pirkearbeid på de minste fluene, og så skal de jo helst ligne på insekter også, smiler han og viser fram en stort utvalg av fluer i forskjellige størrelser og farger. – Alle har sine egne formål også, og er såkalte våte og tørre fluer. De våte brukes mest på vann og sjøer, de tørre i elver og bekker, forklarer han.

VM i Slovakia
Norge sender fem representanter til VM i fluefiske. Dette skjer rundt Tatra-fjellene i Slovakia, og De Wit er eneste mann blant fire damer. Akkurat hvorfor det er så mange damer har han ikke reflektert så mye over, utover at de har vunnet en del konkurranser alle sammen. – Det er bare sånn det er, smiler han, – fortsatt er det en ganske mannsdominert sport. Store forhåpninger om å hente hjem edle metaller har han ikke. – det er et utrolig høyt nivå lenger sørover i Europa og blant de stre nasjonene i verden, påstår han, – husk at vi er ikke fler enn vel hundre konkurransefiskere i Norge, i Italia er det godt over tusen. Det er også italienerne han tror vil stikke av med de gjeveste trofeene.

Selve konkurransen er ganske grei, det gjelder å ta flest fisk, rett og slett. – Vi skal konkurrere fem forskjellige steder, på hvert sted får vi en sone på vel 100 meter. Så er det mest vanlig brunørret, regnbueørret og en lokal laksevariant har vi blitt fortalt. Fiskene kastes ut igjen etterhvert som de tas opp, og må være minimum 20 cm lange. – derfor er det bar å ha flere stenger, sier De Wit, – i tilfelle det skjer noe med en stang eller snøre er det bare å skifte stang, alt må jo gå fort, det er ikke tid til å somle i og med at det er antall fisk som bestemmer plassering ved hvert sted. Vinner du får du tallet 1, og den som får det laveste tallet sammenlagt, blir verdensmester. Så gjelder det jo å få en sone det ikke har vært fisket for mye i fra før, fisken går jo lei av alt styret etterhvert. Og ikke minst, den blir sår rundt munnen etter alle krokene og er ikke så veldig lysten til å bite på.

Det skal fiskes i både elv, sjø og fra båt så langt biri.no erfarer.

Lokal sponsor
– Eldstemann skal konfirmeres til høsten, sier De Wit, – av økonomiske grunner takket jeg nei til turen da jeg ble spurt. Men heldigvis ble det tatt fatt i, og det endte med at Biri Jeger- og Fiskeforening betaler hele turen samt påmeldingsavgift for meg. Det setter jeg veldig stor pris på, utbryter De Wit, – det kom som en stor, gledelig overraskelse på meg.

Å ha sponsorer er viktig også blant fluefiskere, en god plassering i VM kan bety veldig mye økonomisk. – Selve konkurransen gir heder og ære, men ikke penger, fortsetter han, – derfor er det viktig å skaffe seg sponsorer.

De Wit reiser nedover til Slovakia allerede 6. september, selve VM begynner 13. september og holder på til 17. samme måned.

Stort for en biring
Så kan man tro at De Wit kun driver med konkurransefisking, men: – Å fiske for seg selv er noe helt annet, da koser jeg meg glugg i hjel, sier han, – ikke stress og mas i det hele tatt. Vismunda er en elv han trives i, der har han tatt en harr på 1,1 kilo. – Jeg har jo tatt mye større fisk også, sier han, – blant annet noen store gjedder. Mitt stolteste øyeblikk var likevel da jeg tok en harr på 2 kilo. Og nevner med glimt i øyet at den offisielle norgesrekorden for harr er 1,8 kilo. – Utover Vismunda trives jeg godt i fjellet, men det har blitt litt for lite fjellturer i det siste. Dessuten er Folldalen et godt sted å fiske.

Til sommeren inviterer De Wit ungdom, og eldre, til fluefiskekurs i nettopp Vismunda. – Og kanskje et kurs ved Ankerlidammen også, legger han til.

– Det er et forholdsvis lite fluefiskemiljø her i regionen, i hvert fall med konkurransefiskere, avslutter Dan Robbie De Wit, – så det veldig stort for en biring å bli tatt ut til å representere Norge i et VM.