BIRI: Da Jan Erik Vold i 2008 ga ut Ruth Meiers dagbøker, var det knapt noen som hadde hørt om henne. Men denne jødiske, unge kvinnen og hennes historie fra krigen både rystet og fenget mange, også i henne hjemland Østerrike. I løpet av sitt opphold i Norge meldte hun seg på arbeidstjeneste på gården Feiring på Biristrand.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

– De har vært rundt på hele gården og filmet, forteller Børre Feiring, – til og med vært nede ved Mjøsa og filmet hvor Ruth Maier og hennes venninne Gunvor Hofmo, badet.
Feiring forteller at han etter beste evne har prøvd å fortelle om Maiers opphold på gården i krigsåret 1941. – Det var såkalt Arbeidstjeneste her på gården, hvor unge menn og kvinner fra byene meldte seg på til frivillige gårdsarbeid, forklarer han. – Dette var et ganske populært tiltak de første krigsårene. På Feiring var det bare unge kvinner, blant annet kom min mor hit, Aase Feiring (da Nilsen) hit for første gang. – Hun ble jo igjen på garden da, smiler han.

Sammensatt
Det er ORF, det østerrikske svaret på NRK, som lager en serie om andre verdenskrig spesielt, og samtidshistorie generelt. Produsent for det hele er Robert Gokl, som har med seg en produksjonsgjeng, sammen er de fire personer. – Nå har vi vært i Oslo og filmet, på Lillestrøm og nå her på Biristrand, forteller han, – så skal vi videre til Geiranger og Trondheim. For å følge i Ruth Maiers fotspor. Han forklarer at fortsatt sliter østerrikerne med dårlig samvittighet etter to verdenskriger. – Det var jo keiser Frans Josef av Østerrike-Ungarn som startet første verdenskrig, sier han, – og så kom jo Hitler også fra Østerrike. Ikke nok med det, mange av mine landsmenn ble også tydelige nazister under annen verdenskrig og hilste Hitler velkommen.

Gokl forklarer videre at med dette som bakteppe, inneholder serien episoder om både ofre og de som sto på nazistenes side. – Det hele er ganske sammensatt, hvorfor tok man de valgene man gjorde, hva skjedde med ofrene og hvem var disse menneskene?

Gunvor Hofmo
Ruth Maier og hennes jødiske familie flyktet fra Østerrike da nazistene kom til makten, moren og yngre søster til England, Ruth Maier til Norge i 1939. Her havnet hun hos en familie på Lillestrøm, 18 år gammel. Da tyskerne invaderte Norge i april 1940 kom hun likesom de øvrige jøder Norge i faresonen. Da hun senere ville komme seg unna, var hennes visum til England allerede utløpt. Etter artium begynt hun å arbeide på gården Feiring på Biristrand, der det var organisert frivillig arbeidstjeneste. Der ble hun kjent med Gunvor Hofmo. Etterhvert reiste de to videre til Trøndelag på gårdsarbeid. Høsten 1941 flyttet hun tilbake til Oslo og tok blant annet kurs i tegning ved Kunst- og håndverksskolen. Til tross for mange forsøk ble hun ikke innvilget visum til USA.

Hennes siste tilholdssted i Norge var et jente-internat i Dalsbergstien 3 i Oslo der hun ble hentet av politiet 26. november 1942 for transport ut av Norge med skipet DS «Donau». Da hun ble ført ned trappen i Dalsbergstien av politiet spurte hennes venninner om skulle ta vare på klokken hennes til hun kom tilbake. «Jeg kommer aldri tilbake», svarte hun. Hennes venninne Gunvor Hofmo var tilstede på kaia da «Donau» ble lastet opp. Maier ble sammen med andre kvinner og barn drept av tyskerne ved ankomst i et av Auschwitz’ gasskamre.

Dagbøker
Ruth Maiers dagbøker og brev ble tatt vare på av venninnen og dikteren Gunvor Hofmo. I 2007 ble de utgitt i bokform, redigert av Jan Erik Vold. Boken er senere oversatt til flere språk, deriblant engelsk og tysk.

Og her kommer vi tilbake til TV-teamet på gården Feiring. – Dette var en helt ny historie for oss da dagbøkene ble å lese i Østerrike, sier Robert Gokl, – som nå har blitt en del av vår felles europeiske historie, Ruth Maier var østerriker, jøde, norsk og en ung kvinne. Som også gir oss en feministisk innfallsvinkel, forteller han videre, – og også en kjærlighetshistorie mellom en ung kvinne og en kjent og bejublet norsk dikter, også kvinne. Når vi leser Maiers dagbøker fra 1933 fram til 1942, kan vi følge en utvikling fra jente til ung kvinne, en kvinne med et stort hjerte og ikke minst et stort intellekt, avslutter Robert Gokl.