BIRISTRAND: Mange strandinger møtte fram da noen initiativtagere inviterte til stiftelse av eget grendelag. Utgangspunktet for møtet var et brev noen husstander har fått fra Gjøvik kommune med krav om å utbedre/sjekke kloakkanleggene sine. Men grendelaget skal op sikt også jobbe for boligtomter og utvikling av Biristrand.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

Møtet, som samlet vel 45 strandinger, ble avholdt på samfunnshuset Strandheim tirsdag denne uken. Det var tydelig at kommunens brev engasjerte mange, og at en del av disse anså brevet nærmest truende. De forskjellige husstandene hadde mottatt brev på forskjellige tidspunkter, de første i oktober, de siste i mars. – Sånn som jeg leser brevet har jeg fra 15. mai ingen sted å bo, sa Konrad Steinstad, en av initiativtagerne til møtet og stiftelsen av Biristrand & Aasroa grendelag. – Jeg fikk brevet i november, og Gjøvik kommune har gitt meg 6 måneder på å avklare om mitt kloakkanlegg kan godkjennes. Hvis ikke, mister jeg utslippstillatelse som de kaller det. Altså kan jeg ikke bo i huset lenger. 

Flere hadde mottatt samme brev, Iben Kardel var sint på kommunen: – De kan rett og slett ikke ture fram på denne måten, hevdet hun, – anlegget mitt har kommunen tidligere godkjent, greit nok at de ønsker å undersøke om det fortsatt er i orden, men de skyver alt ansvar og til dels store utgifter over på oss huseiere. – Kommunen burde ha egne folk til å gjøre dette, ble det sagt. 

Juridisk bistand
Det ble også stilt spørsmål ved hvorfor Gjøvik kommune sendte ut brev med forskjellig innhold og forskjellig utsendelsesdatoer. – Dette er en bevisst splitt og hersk taktikk fra kommunen, mente Gunnar Ramdal, – noe de gjør for at vi hver for oss skal bli redde og gjøre som de pålegger oss, først et brev i hyggelig form som etterhvert blir rene trusselbrevet med pålegg om utkastelse fra din egen bolig hvis du ikke gjør som kommunen sier. Helt tydelig en juridisk gråsone, mente han og var tydelig på at et eventuelt grendelag burde søke juridisk bistand.

Og slik gikk møtet sin gang, tydeligvis er det stor frustrasjon blant bygdefolket på Biristrand som har sine egne, private kloakkanlegg. Frykten for kostnader i 150 – 200.000 kroners klassen er naturligvis stor og bygdefolket er i harnisk, mange av dem. Et ønske om at kommunen selv tar befaringen i stedet for dyre prosjekteringsfirmaer var tydelig blant strandingene. – Og ikke minst, hva skjer om ti år, spurte Konrad Steinstad retorisk, – da vil det kanskje komme krav om å koble seg til et offentlig anlegg. Hvorfor i all verden kan ikke Gjøvik kommune utrede dette først som sist? Vi vil heller ta kostnaden med å tilknyttes offentlig anlegg, enn å ta store kostnader med våre private anlegg, hevdet han til, tydeligvis med stor enighet blant de fremmøtte. 

Jobbe for bygda
Det ble sendt ut liste med påtegning til medlemsskap i et bygdelag. Såpass mange tegnet seg på, og Biristrand & Aasroa bygdelag fikk dermed et interimsstyre som skal jobbe fram mot et årsmøte hvor et styre og blir valgt. Interimsstyrets første oppgave blir å sende et brev til Gjøvik kommune med en del spørsmål og krav angående utbedringene av kloakkanleggene.

I interimsstyret sitter Konrad Steinstad, Iben Kardel, Eli Bratberg Leulier og Gunnar Ramdal. På sikt skal bygdelaget jobbe videre med boligbygging og tomter på Biristrand, bruk av den snart nedlagte skolen og utvikling av et sentrumsområde rundt Strandheim, samfunnshuset i bygda. – På 60-tallet var det to butikker i bygda, bensinstasjon, skole og postkontor. Eget håndballag hadde vi også, sa Steinstad innledningsvis. Nabobygdene våre, Vingrom og Brøttum, var omtrent jevnbyrdige. Nå er det ingenting igjen på Biristrand.

Og han avsluttet møtet med å hevde at: – Biristrand er ingen utkant, vi er i sentrum mellom tre byer, det er Gjøvik som er en utkant til Biristrand.

Vurderer folkemøte
Den som har signert brevet strandingene har fått, er ingeniør i Gjøvik kommune, Bjørn Bering. Han snakker gjerne med biri.no og ønsker å berolige bygdefolket, men hevder påstanden om at kommunen driver splitt og hersk-teknikk bare er tøv. – Det er en grunn til at vi har sendt ut brev på forskjellige tidspunkter, sier han, – det er vel 2500 husstander som etterhvert vil få brev. Hvis alle disse samtidig skulle fikse anleggene sine, ville det bli umulig å få tak i gravemaskiner, fagfolk og utredere. Og ikke minst ville vel sentralbordet her i kommunen bryte sammen. Så det er kun praktiske årsaker til dette. Videre sier Bering at de kontinuerlig vurderer å innkalle til folkemøter i berørte bygder for å forklare og ikke minst for å roe berørte husstander. – Det er nok store muligheter for at dette vil bli gjort, hevder Bering.

Har to år
Han kan også berolige de som har fått seks måneders tid på å sjekke anleggene sine. – Har ikke vi fått svar innen fristen, vil husstanden få et nytt brev med pålegg om å ordne opp inn 18 måneder, forklarer han, – da har husstanden totalt fått to år på seg.
Han er også klar over at kostnadene kan bli store for noen. – Men vi er fleksible og kan justere og utsette tiltakene, noen kan også søke om tilskudd og økonomisk hjelp. Vi er selvsagt da avhengig av at folk tar kontakt med oss, dialog er viktig, påpeker Bering avslutningsvis.