Noen tastetrykk på mobilen og åtte sekunder. Det var tiden det tok å sende 5000 kroner fra Biri til Tsavo i Kenya med dagens teknologi. 

Kroner som skapte tidenes julefest for mama Levinas barn. Barn som ikke var født med en sølvskje i munnen, men hiv positive, eller hadde mistet foreldrene. Mange av barna har også opplevd grov vold, og ble i sin tid kastet ut av hjemmene sine som uønskede. 

Men, hos den pensjonerte SOS moren mama Levina, har de fått et trygt hjem.

-Dette er den beste julen jeg har opplevd, sier Wendy (22), en av barna, som mange kanskje husker fra den internasjonale leiren på Strandenga for tre år siden.

Av Einar Lyngar

Disse juledagene har det putret i grytene over bålet ute. To geiter ble innkjøpt for pengene som ble sendt fra Biri, og de har gitt mange gode måltider. Kjøtt er ikke dagligdags for disse barna , som ofte må gå på skolen med kun en koppe te i magen. Livet har ikke vært så enkelt etter at mama Levina uventet døde etter en kneoperasjon for tre år siden.  Hun hadde et stort kontaktnett, som dessverre falt bort med hennes død. Nå er det søsknene hennes som har overtatt omsorgen for barna. 

Da Facebook-gruppen hennes ble bedt om å sponse noen kroner, slik at de kunne kjøpe inn litt god mat, kom det inn nok til at de kunne kjøpe inn både mat og litt luksus som brus og  sjokolade. 

Med dagens teknologi og sosiale plattformer skjer ting raskt og sikkert. 

Det går raskt å overføre penger i dag, og kursen er nå god. Lions har ingen administrasjonsutgifter, så absolutt hver eneste krone som kom inn ble sendt nedover. Levinas bror, Flumence tok med seg Victoria(19)  til nærmeste butikk, og kjøpte inn julemat i store mengder. Inkludert to velfødde geiter som han fikk kjøpt fra en gård i nabolaget. 

1.juledag krydde det av små og store som har vokst opp under mama Levinas beskyttelse. Ikke en eneste gave riktignok, men den beste gaven er å komme sammen, mener Wendy.  

– Vi har hatt tid til å prate sammen, forsterke relasjonene mellom de som vokste opp i barnebyen, og de som mama Levina tok seg av etter at hun ble pensjonist og flyttet til barndomshjemmet, forteller Wendy, som sier hun har fått mange ”nye”  søsken denne julen.  De har også vært ute på jordene og luket, for i november ble det sådd mye grønnsaker. Noe av dette skal de selge, for å dekke skoleutgifter, og  noe skal de mette magene med selv. 

Mange av mama Levinas barn fra den tiden hun var barnebymor er nå voksne og har fått sine egne familier. De føler seg som søsken med de nye barna som mama Levina tok inn i barndomshjemmet, da hun ble pensjonist. 

Det er blitt en tradisjon at de hver jul samles i barndomshjemmet hennes som ligger et steinkast fra gjerdet til Tsavo nasjonalpark. I et landlig område de de kan høre løvebrøl om natta, eller hvor en elefant plutselig kan komme ruslende forbi. 

Mama Levina er gravlagt like ved det vakre blomstertreet, og barna  ”snakker” ofte med henne ved graven, for å få råd. 

-Det føles så trygt, sier unge Phoebie som ofte gråter over graven, og savner henne. 

– Vi skal sørge for at Phoebie og de andre som fortsatt går på skole skal ha det trygt her, og at de skal få en utdannelse, sier Harald Tusvik i Biri Lions. Det er ikke forunt alle barn å få gå på skole, i et land der skoleutgifter er langt høyere enn inntektene for de fleste familier. 

Takket være Biri-klubben føler de seg trygge. Felles for alle er at de elsker å gå på skole og lover å gjøre sitt aller beste, med tanke på en tryggere fremtid enn den de ble født inn i. 

Gjennom Tusvik har også barna hos mama Levina og fotballagene på skolen, arvet gamle og nye Biri-drakter, med feil sponsor.  Et lite stykke Biri i Kenya med andre ord, og absolutt alle barn i Taita har

selvsagt hørt om Biri. Forhåpentligvis fortsetter det gode samarbeidet, inntil barna har fått utdannelse, og et godt liv.