BIRISTRAND: Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er begge involvert i det som kalles Økostor-prosjektet. Oppdraget er gitt av Miljødirektoratet, og omhandler økosystemene i de 26 største innsjøene i Norge. Fra 2021 sjekkes blant annet Mjøsa årlig.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

– Norske miljømyndigheter er gjennom vannforskriften forpliktet til å overvåke, klassifisere og rapportere økologisk tilstand i norske vannforekomster, sier forsker Knut Andreas Eikland hos NINA. – Overvåkingen skal omfatte økologisk og kjemisk tilstand og økologisk potensial. Vi undersøker fysisk-kjemiske forhold og kvalitetselementene planteplankton, vannplanter, dyreplankton og småkreps i strandsonen. Men overvåkingen gir oss også mye ny og oppdatert kunnskap om innsjøene som undersøkes.

Forskere på Biristrand
På Furuodden camping er tre forskere i full gang med å sjekke resultatet etter garnfiske. – Vi driver med fiskeundersøkelser, sier de, og har nå fisket med garn i strandsonen og ned mot 50 meters dyp. – Vi har fått en liten ørret, ellers er det som du ser, mest hork og noe abbor. De forteller at de har satt ut garn både på Biristrand og Brøttum-siden, – for å sjekke kvaliteten på fisken, hva de har spist og mengde. Vi bruker også ekkolodd for å sjekke fiskemengde, sier de. – Og dette gjøres naturligvis fra båt, vi har egen båt, smiler de fornøyd i solskinnet og peker mot båthavna. – En suveren jobb dette, mener de.

Mindre lågåsild og sik
– Det er utfordrende å vurdere tilstanden til fiskesamfunnet i Mjøsa, for undersøkelsene har vært få til tross for at dette er Norges største innsjø, forklarer Eikland på telefon, – Vi har beskrivelser av fiskesamfunnet fra Hartvig Huitfeldt-Kaas i «Mjøsens fisker og fiskerier» fra 1917, og omfattende undersøkelser i forbindelse med Mjøsaksjonen som foregikk mellom 1977 og 1980. Neste betydelige prøvefiske ble først gjennomført i 2018. Både i 1917 og rundt Mjøsaksjonen var fiskesamfunnet påvirket, enten av et betydelig fiske, eller eutrofiering.

Ut ifra at antallet fiskearter er det samme som for hundre år siden, og det at dominansforholdet mellom de vanligste artene ikke har endret seg i stor grad kan tilstanden til fiskesamfunnet sies å være ganske god. Det har likevel skjedd relativt store endringer ute i de frie vannmasser, hvor det sannsynligvis de siste femti årene har blittatskillig mindre mengder lågåsild og sik og mer av den større krøkla, , sier han. – NIVAs undersøkelser av vanntemperatur har vist en økning i de øvre vannlagene de siste tiårene, og garnfangster kan også tyde på at lågåsilden holder til dypere enn før, sier Eikland, – men hva det skyldes er uklart, sannsynligvis kan både endringer i temperatur og økt konkurranse med krøkle bidra.

Siden 2021 har Mjøsa blitt undersøkt årlig med ekkolodd. – Med et vitenskapelig ekkolodd estimerer vi tettheten av fisk, altså hvor mange fisk det er pr hektar, og mengde fisk målt i antall tonn, sier Eikland.  –. Det vi ikke får til med ekkolodd alene, er å se hvilken fiskeart det er. Annethvert år tråler vi derfor på ulike dyp for å samle inn fisk slik at vi kan gi bedre estimater for de vanligste artene, sier Eikland og fortsetter: – Vi bruker ikke bunntrål, forsikrer han, men tråler i vannlag ned mot 35 meter.

I Økostor-programmet er fokuset på de vanligste fiskeartene i innsjøen, og ikke i deltaområdene eller tilløpselvene.

– Vi skulle gjerne gjort enda flere undersøkelser for å kunne vurdere tilstanden til fisk i Mjøsa, blant annet fordi en del arter er fåtallige, eller de bruker både innsjøen og elvene i ulike deler av livet og året. Men Økostor-programmet er et veldig godt bidrag.

– Vannkvaliteten og livet i Mjøsa er i god tilstand, forsikrer Eikland.

Et aktuelt spørsmål som har dukket opp er de siste årene er hva med klimaforandringene? Med uværet Hans i fjor i friskt minne og veldig mye nedbør nå de siste dagene, vil det bli viktig i årene fremover å dokumentere og undersøke hva alt tilsiget av flomvann betyr for vannkvaliteten, vanntemperaturen og alle artene i Mjøsa, fra plankton til fisk. I det er NIVAs overvåking av vannkvalitet og overvåkingen gjennom Økostor veldig sentrale avslutter Knut Andreas Eikland.