HVOR ER KOMMUNEN?: Jørgen Galtestad etterlyser meninger fra Gjøvik kommune om de to Mjøsbrualternativene. Som leder for Smedmoen-Skulhus-Unset grunneierlag har han og grunneierlaget sendt kommunen et åpent brev.

Åpent brev til Gjøvik kommune

BIRI: Styret i Smedmoen-Skulhus-Unset grunneierlag sendte 27. august et åpent brev til ordfører Anne Bjertnes. Tema var behandling av reguleringsplan for E6 Moelv-Roterud i Gjøvik kommune.

TORE FEIRING
feiringtore@mail.com

– Nå venter vi spent på svar fra kommunen, som så langt har sittet veldig stille i båten, sier leder av grunneierlaget, Jørgen Galtestad. Han legger ikke skjul på at han synes Gjøvik kommune har vært veldig stille i diskusjonen rundt ny mjøsbru, mens Ringsaker kommune allerede har tatt et valg de mener er for innbyggernes beste. – Men det valget er det verste for oss på Biri-siden, sier Galtestad. Biri.no har fått tilgang til brevet som ble sendt Gjøvik kommune ved ordfører Anne Bjertnes. Brevet lyder som følger:

Bakgrunn
Den 19. juni 2014 fattet kommunestyret i Gjøvik vedtak (kommunedelplan) om fremføring av ny E6 over Mjøsa med bru fra Sanda i øst til Fjordheim i vest.

Den 28. mai 2015 fattet kommunestyret i Gjøvik vedtak (kommunedelplan) igjen om fremføring av ny E6 over Mjøsa med bru fra Sanda i øst til Fjordheim i vest. Det var en liten endring av fremføring på østsida av Mjøsa på grunn av noen gravrøyser som krevde justert KDP.

Kommunestyret i Ringsaker kommune fattet tilsvarende vedtak om de samme kommunedelplanene henholdsvis den 9. april 2014 og 20. mai 2015.

Vedtakene i 2014 (og 2015) valgte bort ny bru ved siden av og nord for dagens bru.

Den 2. juli 2021 mottok vi brev fra Nye veier AS;

Nye Veier avbestiller kontrakten for E6 Moelv- Roterud
Nye Veier informerte i pressemelding den 02.07.21 at totalentreprisekontrakten med Berinor for prosjektutvikling, regulering og bygging av ny E6 Moelv – Roterud avbestilles.

I den forbindelse ønsker Nye Veier å informere alle grunneiere berørt av prosjektet om at planprosessen vil fortsette så snart som mulig, og forutsetningene for grunnerverv er fortsatt uendret.

Vedtakene i de berørte kommunene viste seg altså umulig å gjennomføre. Vi har ikke registrert nye kommunale vedtak som tar inn over seg dette faktum. Det hadde kanskje vært naturlig i 2021 å vurdere vedtakene fra 2014 på nytt – og kanskje gått tilbake til det nordlige alternativet som ble valgt bort?

Uten nye vedtak i kommunene valgte Nye Veier AS å bruke mye tid og mye penger på å muliggjøre en variant av det umulige (Møkkvika-Skulhusodden, som kanskje er gjennomførbar);

– Først entreprenørtjenester (avsluttet i 2021) og deretter konsulenttjenester i 3 år.

– Grunnundersøkelser lange somre i 2019, 2020, 2021, 2022 og 2023.

– Prøvepæling høsten 2023 – 2 av 5 pæler ble rammet ned i mjøsbunnen – 3 ble rammet ned sommeren 2024.

Nye Veier AS ønsket et alternativ til det sørlige (kanskje umulige) alternativet. De tok opp igjen det nordlige alternativet, denne gangen med ny bru like sør for den gamle.

De to fullstendige planalternativene er i dag;

  1. Det nordlige med brulanding på Sandvoll.
  2. Det sørlige med brulanding på Skulhusodden.

Nord for Fremstadodden er de to planalternativene like.

Tiden og pengene er brukt, (Nye Veier AS har lovet oss kostnadsinnsyn, men det har ikke kommet. Vi tipper at ca 1 milliard kroner er brukt) og usikkerheten rundt kryssing av Mjøsa på dypt vann med ustabil bunn består. Resten av pengene har gått til vegprosjekter andre steder i landet.

Drøfting
Vi er opptatt av hvor ny bru over Mjøsa skal lande, og med det hvor et stort kryss mellom to hovedveger skal plasseres (E6/RV4). Det er en avgjørende viktig del av helheten i prosjektet, slik vi ser det. Dette ble ikke behandlet i 2024 av Administrasjonen og heller ikke i Utvalg for samfunnsutvikling, bærekraft og tekniske tjenester (SBT). Plasseringen er viktig for en del av befolkningen i Gjøvik kommune, og etter vår vurdering også viktig for kommunens natur og utviklingsmuligheter. Vårt område er viktig med nærhet til mange arbeidsplasser i Moelv, Brumunddal og Hamar.

Vi beklager kommunale vedtak i Gjøvik og Ringsaker kommuner i 2014 – de valgte bort ny bru ved siden av og nord for dagens bru, uten tap av boliger og natur. Hadde dette blitt vedtaket for 10 år siden hadde vi trolig hatt anleggsarbeid nå, kanskje ferdig bru.

Vi beklager at Gjøvik kommune til dags dato ikke mener noe om foretrukket planalternativ. Til sammenligning; i Ringsaker kommune har Administrasjonen, Planutvalget og Kommunestyret anbefalt alternativ 2 (sør). Ringsaker kommune argumenterer krystallklart til fordel for egen kommune og egen befolkning. Vi forutsetter at Gjøvik kommune vil gjøre det samme – velge det alternativet som er best for egen kommune og egen befolkning.

Siden fartøyer for grunnundersøkelse dukket opp utenfor Skulhusodden våren 2019 har vi levd i uvisshet. Nå er det overtid for Gjøvik kommune til å mene noe om denne viktige saken.

VALGETS KVAL: Hvilken av disse to alternativene skal man velge?

Vi har over 5 år, gjennom flere analytiske vurderinger, konkludert med at vi foretrekker det nordlige brualternativet (alt 1). Vår oppdaterte begrunnelse er vist her:

Vi er for en god løsning – for alle som holder til her nå – og for alle generasjoner i all fremtid.

Ny E6-bru bør ligge i nord – ved siden og sør for den gamle, fordi:

Løsningen ivaretar best evige verdier som:
– Landskapsbildet
– Naturmangfoldet
– Kulturarven (som blant annet gravrøyser mellom båthavna og Møkkavika i Moelv)
– Naturressursene
– Frilufstliv/by- og bygdeliv (vakre bade- og rekreasjonsolasser i øst og Skulhusodden/Biri Bruk/Moavika i vest)
– Løsningen imøtekommer nasjonale føringer om gjenbruk av eksisterende traséer og det er nærføring langs gammel bru over Mjøsa – naturen spares for nye omfattende inngrep.
– Investeringskostnadene blir ca. 300 million kroner lavere enn for det sørlige alternativet.
– Det hefter liten usikkerhet knyttet til tid og pengebruk – i motsetning til det sørlige alternativet hvor usikkerheten er stor.
– Trafikken langs E6 (nord/sør) får kortest kjørevei – sparer ekstra 0,5 km kjørevei ift det sørlige alternativet (18 sekund i 100 km/t)
– Trafikken til/fra Gjøvik (øst/vest) må tåle 1,9 km ekstra kjøreveg / 1 minutt og 14 sekunder i 100 km/t.

Utdyping av konsekvensene for våre eiendommer
– Alt. 1- sør: 23 eiendommer berøres ( 8 innl utb, 3 rød støy, 6 gul støy og 6 innløst) – alt nord i vår teig.
– Alt. 2 – sør: 52 eiendommer berøres (17 innl utb (3N+14S), 8 rød støy (8N), 21 gul støy (6N+15S), 6 innløst (6N).

Vi føler at vi har gjort vårt i forhold til Gjøvik kommune;
– Anbefaling til Administrasjonen før saksfremlegg til politisk behandling ble levert.
– Anbefaling til SBT før beslutning om utlegg for høring og offentlig ettersyn ble fattet, dessverre og mot vårt råd; uten valg av foretrukket planalternativ.

Utbyggerne gir sine anbefalinger – noen ganger med «påholden penn» – andre ganger fordi de ser seg tjent med et bestemt utfall – selv om det egentlig ikke er optimalt for samfunnet. De kommunale beslutningene i 2014 og 2015 var basert på anbefalinger fra Statens vegvesen. I 2024 er utredningene gjort av COWI AS, på oppdrag fra Nye Veier AS. COWI AS, med kontor i vår region på Hamar, har vi blandede erfaringer med fra sykehussaken.

Nye Veier AS kom med en «foreløpig anbefaling» den 14. mars 2024. Senere har det blitt til en anbefaling. Ingen av planalternativene E6 Moelv-Roterud er samfunnsøkonomisk positive. Nye Veier AS burde etter vårt syn anbefale det nordlige alternativet fordi;
– De sparer ca 300 millioner kroner – det er lettere å finne plass i pressede budsjetter.
– De kan være sikre på at det er mulig å gjennomføre prosjektet.

For oss i Gjøvik kommune er, etter vår vurdering, RV4 viktigere en E6 Moelv-Roterud, og Nye Veier AS forteller at begge strekningene Mjøsbrua-Oslo og Mjøsbrua-Hunndalen er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Konklusjon og anbefaling
Nå har de berørte kommunene en mulighet til å rette opp igjen fatale beslutninger fra 2014 og 2015.

Å velge det nordlige alternativet er en trygg beslutning – vi vet at det er gjennomførbart – det står allerede en bru på moreneryggen som går tvers over Mjøsa.

Å velge det sørlige alternativet kan vise seg å bli en forlengelse av unødvendig usikkerhet, tidsspille og pengebruk. Dere lokale politikerne vil i så fall bli husket for beslutninger – og mangel på beslutninger – over 10 år – som resulterer i en låst plansituasjon med mangel på utvikling i området, samt forlenget mangel på hensiktsmessig vegforbindelse over Mjøsa.

Gjennomfør umiddelbart en analytisk vurdering av planalternativene opp mot hverandre med definerte beslutningskriterier. Konklusjonen må komme minst en uke før høringsfristen, som er 19. september 2024.

Vi er tilgjengelige for dere i Gjøvik kommune med vår lokalkunnskap, og med dyp innsikt i de foreslåtte planalternativene – med deres fordeler og deres negative konsekvenser.

Med vennlig hilsen
Styret i Smedmoen-Skulhus-Unset grunneierlag
v/leder Jørgen Erik Galtestad