Ronja Sletten Hageberget (13) elsker å gå kunstløp og Hugo, en Staffenshire Bull Terrier som er usedvanlig glad i folk. – Mitt første, store mål er å bli Norgesmester for seniorer, sier hun.
– Kunstløp er livet
BIRISTRAND: Ronja Sletten Hageberget er 13 år, bor på Biristrand sammen med mor Stina, far Christian, broren Amund, katten Tjukken og gladhunden Hugo. Men så mye hjemme er hun ikke, fordi utenom skolen er hun på kunstløptrening. Mye.
TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com
Staffenshire Bull Terrieren er overalt. – Jeg kjenner en som heter Hugo, ler Ronja, – han er også veldig glad i folk, – hunden kunne jo ikke hete noe annet, sier hun mens bullterrieren gjerne vil slikke øret til journalisten rent med høreapparatet og alt. Og hvem ble vi møtt av ute, jo det var Tjukken som tydelig ga beskjed om at man var velkommen, – det er Tjukken som er sjefen, blir vi fortalt.

Ronja og trener Tine Robertson i Tallinn. Foto privat.
Nå var det ikke dyr vi skulle snakke og skrive om, men kunstløp. – Jeg trener alle dagene i uken utenom mandager, sier Ronja, – av og til trener jeg i helgene også. Såpass må det kanskje være når målet er å bli norgesmester i kunstløp? Av og til trenes det lørdager også, det blir fem av ukens sju dager det. – Mamma henter meg på skolen i Biri og kjører meg til Gjøvik, sier hun, – og så tar jeg bussen hjem etter trening. Det trenes i Fjellhallen på Gjøvik, og klubben er Gjøvik Kunstløpklubb.

Fersk Innlandmester. Foto privat.
Ronja er blant landets beste i sin klasse. Hun fikk en 6.plass i Norgesmesterskapet i Bergen rett før jul, hvor hun deltok i klassen Intermediate Novice. – Det var de 25 beste i Norge som deltok, informerer Ronja, – mange av dem var noen år eldre enn meg, så jeg er veldig godt fornøyd med den plasseringen. Hun er også fersk Innlandsmester i samme klasse, dette mesterskapet foregikk på Lillehammer for et par uker siden.
– Som regel er treningsøktene tre timer, så det blir en del timer i løpet av uken, sier mamma Stina, – det er et stykke igjen til de østeuropeiske kunstløperne, på Ronja sin alder trener de gjerne seks timer hver dag. Likevel har Ronja et klart mål, å bli norgesmester i seniorklassen, – en ordentlig norgesmester, smiler hun. Og legger ikke skjul på at det hadde passet utmerket som 17-åring. Og preget av OL i Italia og alle de flotte prestasjonene der, er skrittet etter norgesmestertittelen å komme til OL. – Og da mener du OL i de franske alper 2030? spør biri.no. Både Ronja og mamma smiler, og sier at neste OL er i Salt Lake City i 2034.
Ronja trener mye, det merkes av og til på kroppen, hun detter jo av og til også, – men det gjør ikke så vondt, sier hun. – Det er mest belastningsskader det går på, skyter mamma Stina inn, – det blir en del timer hos fysioterapeut, det går i rygg, håndledd og ankler. Kunstløp er vondt, konkluderer hun. – heldigvis er trener Tina Robinson veldig oppmerksom på dette, og følger med på at øvelser blir gjort riktig. Blant trippel axel. – Den er det ikke mange i Norge som klarer, sier Ronja, – og jeg er altfor ung til å få det til. Vi får en lengre leksjon i vanskelighetsgrader og hva som er mulig å få til på hennes alder. Men hun innrømmer at hun har jo prøvd på trippel axel. Og googler vi dette, ser vi at den første i Norge som landet dette under konkurranse var 16-åringen Daniil Valanov i 2025. – Man skal jo rotere 3,5 gang, forklarer Ronja. – men jeg får til fler og fler øvelser, sier hun optimistisk.

Ronja på isen. Foto privat.
Det er ikke den billigste sporten Ronja har valgt. Blant annet må nye skøyter kjøpes to ganger i året. Det er gjerne selve skoen som blir slitt. – Når skoene er for myke, er de skumle å gå med, sier hun, – vi er avhengig av stiv og god støtte til anklene. – Og dette koster gjerne 14-15 000 kroner pr. par, sier mamma Stina, – i tillegg må de ha et sett med tre forskjellige konkurransedrakter pr. år, disse koster mellom 5-10 000 kroner pr. drakt. Det blir også en del reiser rundt i Norge og også Europa. – I høst var vi på min første internasjonale konkurranse i Tallinn, jeg var den eneste norske som var kvalifisert, sier Ronja, – og til helgen skal jeg til Oslo, Sonja Henies Trophy, og snart også til København. – Det er fint med internasjonal erfaring, legger mamma til, – Ronja lærer seg til å konkurrere mot de beste, og ikke minst lærer hun å kontrollere konkurransenervene.
Avslutningsvis kommer det et hjertesukk fra mor og datter. De skulle så inderlig ønske at Fjellhallen i Gjøvik tok mer hensyn til de vel 80 aktive kunstløperne i Gjøvik Kunstløpklubb. – Vi stiller liksom bakerst i køen, sier de, – så fort det skjer et annet arrangement i Fjellhallen, mister vi treningstiden vår. Tenk om vi hadde hatt en egen kunstløphall med is hele året. Det har de i Oslo, blir vi fortalt. Nå etter påske og fram til august er barmarkstrening grunnet ismangel. Men til sommeren skal vil Oberstdorf og samling der, og da får vi trent på is, det gleder jeg meg til, sier Ronja. Og går det som hun vil, en kommende OL-stjerne.




