– Normalen nå er 17% høyere enn for 100 år siden, sier Magne Gullord om antall millimeter nedbør. Det er lett å skjønne at værobservasjoner ligger i blodet når du snakker med ham. Så er han også fjerde generasjons værobservatør.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

Magne er ikke alene, han har en hel familie og 150 års historie bak seg. Kona Dagfrid, sønn Alfred Gullord og svigerdatter Sissel Morken Gullord, som nå er brukere på gården Kårstad i Biri.

Tidligere denne uka fikk de storfint besøk. Grunnen til det var et 150-års jubileum. Gården har vært værstasjon siden 1876, og det måtte feires. Oppdragsgiver har hele tiden vært Meteorologisk institutt. Derfra kom Ted Torfoss med stor marsipankake og blomster. Kjersti Bjørnstad, varaordfører i Gjøvik kommune, og tidligere statssekretær i Klima-og Miljødepartementet, hadde også med blomster. – Begge to holdt nydelige taler om betydningen av meteorologiske observasjoner og lange dataserier, sier Sissel og er kry av kårfolket på gården. – Daglige målinger, kl. 07.00 i vinterhalvåret, kl. 08.00 i sommerhalvåret. Snødybde, markas tilstand, nedbørslag og værfenomen er også noe som rapporteres inn hver eneste dag.

Dette har Dagfrid og Magne gjort i 40 år. – Jeg måtte gi meg ved 80 år, humrer Magne, – da fikk jeg ikke lov lenger i henhold til Meteorologisk institutts regler. – Da ble det Dagfrid som fikk ansvaret, noe hun har hatt fram til nå. – Jeg har jo tidligere vært avtalepartner også, forklarer hun, – det var gjerne sånn at gardkjerringene fikk den jobben. Det samme er det jo nå, det er Sissel som er den nye observatøren, men hun får sikkert god hjelp av Alfred, sier hun og ser strengt på sønnen. Som nikker bekreftende.

Sissel blir fjerde generasjon værobservatør ved samme gård. Siden lensmannsbetjent Dahl begynte med dette i 1876, – det var gjerne lensmenn og prester som fikk dette viktige oppdraget, skyter Magne inn, – det har tilsammen blitt målt over 100 meter med nedbør, eller for å være helt nøyaktig, 100.431 mm pr 17. april i år. Og målestasjonen har stått på samme sted alle disse årene, nede i hagen vår.

Etter nevnte lensmannsbetjent Dahl fikk lensmannsbetjent Kristoffer Jørstad det ærefulle vervet med å være observatør. – Dette har tidligere vært lensmannsgården, forklarer Dagfrid. Jørstad overtok i 1895 og holdt det gående helt til 1946. – Han var en samvittighetsfull mann og fikk visstnok gode skussmål, blir vi fortalt.

Så ble det litt att og fram med gard og grunn, men nevøens kone Inga Jørstad tok over, og hun videreførte observasjonsarven fram til 1971. Da tok svigerinnen Gunhild Gullord over. Hun og mannen Alfred kjøpte Kårstad allerede i 1949 men lot Inga holde på med denne viktige jobben. Magne og Dagfrid overtok gården i 1977, men lot kårfolket drive med sitt, – akkurat som Alfred og Sissel har gjort fram til nå i vår, smiler Dagfrid.

Hun og Magne har tidvis hatt behov for både ferie og være borte fra garden, da har ungfolket vært gode å ha, – jeg har gått i god lære, sier Sissel og ser på svigerforeldrene.

– Det er Magne som kan absolutt alt om dette. Det er best at han overfører den kompetansen til neste generasjon, skryter Dagfrid. Hun og Magne og bor nå i kårbygningen på gården. – Vi følger med og ser når de tar inn nedbøren. Vi har god oversikt, humrer han.

– Det er ikke all verdens lønn dette her, sier Sissel da Biriavisa spør om det, – men timebetalingen er god, det blir ikke mange timene av det. Meteorologisk institutt betaler rundt 20.000 kroner i året for denne jobben. Det er godt å vite at man gjør noe viktig, fortsetter hun, – Lange og sammenhengende værmålinger er avgjørende når vi planlegger for framtida. I et klima som blir våtere og villere, trenger vi denne kunnskapen mer enn noen gang. Så har det betydning for forskning, for kommunen i samfunnsplanlegging, for landbruk, beredskap og klimaarbeid, ramser hun opp. – Statistikken brukes også av både politi, rettsvesen og forsikring, skyter Alfred inn, han dukker opp etter å ha prøvd å fikse en vannlekkasje på gården. – Observasjonene brukes kontinuerlig til å utbedre værmodeller ved å sammenligne hva modellene varsler og det som faktisk blir målt, legger han ut, og vi skjønner at fjerde generasjon tar sitt oppdrag på alvor. – Og jammen tror jeg at femte generasjon er klare også, smiler Sissel Morken Gullord til slutt, – ungene har heldigvis vist interesse for dette arbeidet.

Litt statistikk (fra Magne Gullord)

Våteste år: 2023 – 1174,1 mm (normal: 839 mm)

Våteste måned: November 2000 – 342,8 mm (normal: 84 mm)

Våteste døgn: 9. juli 2009 – 82,2 mm

Tørreste år: 1947 – 422,5 mm (normal 733 mm)

Tørreste måned: April 1974 – 0,2 mm (normal 38 mm)

Største snødybde: Mars 1927 – 140 cm

Lengste periode uten nedbør: 36 dager, 14. juni – 19. juli 1921 og 22. mars – 26. april 1974

Lengste periode med nedbør: 35 dager, 14. januar – 17. februar 2014

Årsnormaler:

1991 – 2020: 839 mm

1961 – 1990: 754 mm

1931 – 1960: 733 mm

1896 – 1930: 715 mm