På slutten av 70-tallet skrev Godfred Lindokken en Biri-sang. Den er nå tonesatt av AI/KI, godt hjulpet av barnebarnet Stian Lindokken.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

– Jeg hadde teksten og la den inn i et KI-program for moro skyld, sier Stian Lindokken, – og ble egentlig ganske godt fornøyd med det hele. Sangen har blitt flittig brukt under diverse barnedåper, bryllup og andre høytideligheter innad i familien. – Men vi har alle slitt med melodien, sier han, – sangen er skrevet etter « I fjol Gjætte eg Gjeitinn».

Dette er en gammel folketone som komponisten Johan Svendsen har laget en variant over. (red.anm.)

– Hele familien har opp igjennom årene slitt med denne melodien, innrømmer Lindokken, – så jeg fikk lyst til å prøve KI på den. Og nå er jeg i kontakt med noen musikere for å se om det er mulig å lage «ordentlig» musikk til, tuftet på KI-versjonen. Hvem dette er, vil ikke Lindokken røpe, men lover å komme tilbake når (og hvis) det blir noe av.

Her kan du finne KI versjonen

Og her er teksten til Lindokkenfamiliens Biri-sang:

Fagert ved Mjøsa med odder og viker,
Ligger du Biri vår hjembygd på kjær.
Bølgene skvulper og vasker mot stranden,
Kanskje de hvisker «hvor fager du er».

Her har vi bygget, ryddet og dyrket,
Gard etter gard i fra sagaens tid.
Gulnede åkrer som bølger for vinden,
Vitner så vakkert om fedrenes flid.

Vestom ligg skogkledde åser og lier,
Slik den har ligget i sekler av år.
Vinden som suser i skjeggete kroner,
Forteller vel sagnet om skogmannens kår.

Elver har gravet seg daler til leie,
Der de i vårflom har fosset forbi.
Garder og stuer og bølgende åkrer,
Henger seg fast i den solfylte li.

Ja, fager det er du når vårsolen flommer,
Når sommeren modner til grøderik høst.
Når vinteren dekker de høstede marker,
Og byr dem å kvile med naturens røst.

Og måtte vi aldri i storhet forglemme,
Bygden og heimen hvor vuggen vår sto.
Glemme dens gang over hvitskurte planker,
Dyssende stille til sinnet fant ro.

Når en gang det kveldes og tråden skal briste,
Så vet vi at slekter tar fatt i vårt sted.
Og Biri vil fylle vårt sinn til det siste,
Med bølgende åkrer, med gulnede sed.

Så takk da vår herre som gav oss til eie,
En bygd som har makt til å fylle vårt sinn.
Vi ber om at slekter må komme og leve,
Så bygden kan blomstre i vårsol og vind.