RØNNINGEN: Tre blad Rønningen, gode hjelpere for Biri IL og drivendes karer. Fra venstre Stian, Thorleif og Rune. – Vi har lite gjeld og penger på bok, sier karene om firmaet sitt, Maskinentreprenør Rønningen Maskin AS.
– Konfirmasjonspengene gikk til motorsag
BIRI: Det sies at brødrene Rønningen allerede i førskolealder kunne høre hvem som kjørte hvilken traktor gjennom bygda. Bare på lyden. I tillegg var de også velsignet med en fetter med samme sterke interesse for traktorer og maskiner. Denne interessen har gitt to brødre og en fetter både jobb og eget firma.
TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com
Thorleif André, Rune og Stian Rønningen driver i dag Maskinentreprenør Rønningen Maskin AS. De to sistnevnte er brødrene og Thorleif er fetteren i denne historien. En historie som startet for lenge siden, – vi elsket å kjøre tråkketraktor da vi var små, sier yngstemann Stian, – og faren vår elsket å sveise redskapen vi hang etter traktoren. – Vi visste nok allerede da hva vi skulle bli når vi ble store, skyter Rune inn. Thorleif vokste opp i Oslo, – men flyttet til Biri og fetterne mine så fort jeg var ferdig med militæret, sier han. – Vi var ikke gamle karene før vi vi begynte med motorsag, traktor og vinsj og hogde tømmer rundt omkring. Firmaet etablerte de i 1999, Da var vi Stian 18 år, Rune 22 år og Thorleif 23 år.
Landbruksentreprenører
Det var hardt arbeid, er karene samstemte om. De hogg på akkord og det ble lange dager skulle de tjene noen kroner. – Vinteren er ikke noe spøk for oss tømmerhoggere, minnes de, – men vi sto på vi, og fikk gjerne bratt og ulendt terreng der ikke hogstmaskinen kom til. Etterhvert ble det også eget firma og en hogstmaskin. – Men vi ga opp dette etter noen år og satset på landbruk og krøtter. Med til historien hører også landbruksutdanning, – så helt grønne var vi jo ikke, vi forpaktet fem gårder, sier Rune. – En av gårdene hadde fjøs, der holdt dyrene til og vi satset på mekle- og kjøttproduksjon. Landbruksentreprenører kalte vi oss, det ble jo en del leiekjøring for andre gardbrukere også, møkkakjøring, rundballepressing, såing og så videre. Vi tjente såpass på tømmerhogsten at vi kunne investere i traktorer og andre landbruksredskaper. I ti år drev vi med dette. – Og ble gode samfunnsborgere, smiler Thorleif, – det var for det meste jobbing og soving.
– Alt handler ikke om penger
Rønningenfamilien er kjent for å stille opp for idrettslaget skal noe gjøres. – Vi er veldig enige om at det gjør vi gjerne, så sant vi har tid til det, sier de, – idrettslaget gjør så mye bra for lokalsamfunnet at det skulle bare mangle. Nå har vi alle tre ungdommer i huset, seks i tallet tilsammen, som har vært og er aktive i idrettslaget, vi synes det er flott å gi noe tilbake. Det positivt for bygda og for oss også, hevder de bestemt. – Alt handler ikke om penger, og med alle anleggene er alltid noe som gjøres for idrettslaget. Biri.no kan for eksempel ramse opp brøyting, strøing av grus, fikse tråkkemaskiner eller stolping av lysløypa, for å nevne noe. – Skulle firmaet vårt gå dukken, kan vi alltids få vaktmesterjobb i Biri IL, fleiper karene glade for at de har Biri IL.
Fullfør, gi ikke opp
Alt har sin tid, som det heter, etter lange økter i landbruket ble det mer maskiner og anlegg for firmaet. Gravemaskiner ble skaffet til veie, og nå har de fast avtale med Elvia (gamle Eidsiva) og gjør mange jobber for dem og også noen andre samarbeidspartnere. – Trenger vi mer folk eller maskiner enn vi har selv, har vi mulighet til å leie inn fra kanter, sier de. Mye får de gjort med tre gravemaskiner, en lastebil, en hjullaster, fire traktorer pluss hengere og brøyteutsyr. – For Elvia gjør vi mye grunnarbeid tilknyttet strømnettet, både jord og luft, sier Rune, – i tillegg til at vi har en del brøyting vinterstid, også de kommunale veien her i Biri. – Det blir som regel lange arbeidsdager, – vi har nok veldig mange 10-timers dager, sier karene. – Vi er heldige som har tålmodige koner som gjør mye på hjemmefronten. Noe må de ha bidratt med, Runes sønn på 20 år er nå med i firmaet, om enn på deltid enda, og de andre to ser ikke bort fra at også flere av barna vil melde seg på. – Det synes vi er stas, innrømmer de. – Så prøver vi å lære dem at har du først startet noe, så fullfør, gi ikke opp.
Rønningenkarene eier hver en tredjedel av firmaet. Og møtes en del privat. Men lei av hverandre er de ikke, og uvenner er de heller ikke. – Så klart vi kan være uenige i blant, men vi mener selv å løse uenigheter fort og er både løsnings- og resultatorientert.
Ønsker å bygge
For det er et solid firma Rønningenkarene har bygd opp. – Vi sørger alltid for at vi kan betale det meste ved investeringer, fullfinasiere lån har vi aldri gjort, sier Thorleif som tar seg av papirarbeidet. – Vi er, etter investeringer de siste årene, så og si gjeldfrie og har nok penger på bok. Nå ser vi etter et sted i Biri vi kan bygge, men det er ikke lett, sukker han, – vi føler nok at Gjøvik kommune ikke er på vår side her. De er vonde å få tak i, i 10 år har vi prøvd uten å komme noen vei. Ringsaker kommune hadde tomt umiddelbart de. Enn så lenge så holder Maskinentreprenør Rønningen Maskin AS til rett bak Coopen.
– Likevel, vi ser lyst på framtiden, avslutter Stian, Rune og Thorleif Rønningen. – Det grønne skiftet er bare positivt for oss som har jobber og kontrakter i energisegmentet. Og for all del, vi tar så klart på oss små og store jobber i det lokale privatmarkedet også.