PÅ BESØK: Evald Klem holdt et levende foredrag for Biritreff, noe historielagets leder, Irene Kalrasten, var veldig fornøyd med.

Evald Kvem på besøk hos historielaget

BIRI: Tirsdag 21. januar hadde historielaget her på Biri, også kjent som Biritreff, besøk av Evald Kvem fra Mjøsmuseet. Rundt 15 interesserte møtte opp i lokalene på Røde Kors-huset for å høre hva Kvem hadde å si.

TROND ØDEGÅRDEN
vaktmester@biriil.no

Biritreff med leder Irene Kalrasten i spissen hadde invitert til en times tid i selskap med Evald Kvem, samt den vanlige kaffepraten i etterkant. Undertegnede fant det utfordrende å skulle beskrive akkurat hva en kan få ut av en slik kveld, men gjør likevel et forsøk med hjelp av noterte stikkord.

Evald Kvem fortalte på levende og entusiastisk vis de tilstedeværende om tidligere tiders familiesammensetninger, tjenestefolk og om husholdssammensetninger. Han er en dyktig formidler. Som det passer seg i et historielag, så var kanskje fokuset aller mest på slik det var før. Men Kvem hadde betraktninger om at det settet folk lever livene sine i dag, gjerne kan skape lignende familiekonstellasjoner som i tidligere tider. Våre liv i dag henger da også i høyeste grad sammen med hvordan det har vært før.

Kvems budskap denne kvelden tok utgangspunkt i tjenestefolket. For, de aller fleste som vokste opp i tida før skolene og slik type læring ble en del av samfunnet, fikk kunnskapen gjennom oppgavene de hadde som tjenere. Det var i tillegg vanlig at tjenestefolkene byttet arbeidsplass fra år til år. Det var stor nytte i å skaffe seg ulik erfaring og dette var sjølsagt ofte lettere om en jevnlig kunne bytte tjenestested. Det var sjølsagt mest populært å gjøre tjeneste på de større gardene, sjøl om arbeidet kanskje kunne bli hardere.

Et par «faredager» (flyttedager) ble også nevnt, den 14. april og 14. oktober. I henhold til kong Christian V sin Norske Lov fra 1687 var dette flyttedager for gårdsarbeidere, tjenestefolk og husmenn. Da kunne de slutte eller bytte arbeidsplasser. Var du tjener et sted, så var det ofte tre faktorer som var viktige — at du bodde på stedet, at du var en del av husholdet og at du var ugift.

Tittelen på kveldens tema var, «12 unger i hver stuggu — myten om storfamilien» – om familiekonstellasjoner gjennom 1800-tallet, med fokus på tjenestefolka. Og denne myten om storfamiliene — var det egentlig alltid slik før, at alle hadde mange barn? Kvem forklarte at tidlig på 1800-tallet så var det ikke så vanlig med 10-12 eller flere unger i samme familie. Stor barnedødelighet hadde sjølsagt mye å si, samtidig som det heller ikke var så vanlig å gifte seg før en kanskje hadde blitt mellom 25-30 år gammel. Tradisjonene her i nordvest-Europa var gjerne slik at en var avhengig av å ha et husvære før en kunne stifte familie. Senere, fra årene rundt 1900, ble det vanligere med større barnekull. Utviklingen av vaksiner, leve- og boforhold var viktige faktorer i denne retningen.

I tillegg var vi også innom Johan Castberg og hans seks barnelover, innført her i landet i 1916. Som det står på Store Norske Leksikons websider: «…de (barnelovene) var radikale i europeisk sammenheng, fordi de ga barn født utenfor ekteskap rett til arv og navn etter far.»

En interessant kveld på Daffer’n ble avsluttet med kaffe, biteti og samtaler både om kveldens tema, samt både gamle og nye veger i Biri — alt med det historiske tilsnittet en kanskje kan forvente i et historielag.