BIRI: Rundt 50-60 friluftsglade møtte lørdag opp på Myrvang og Hele Biri Båler, en dag initiert av Skogselskapet og Statskog, med god hjelp fra Biri IL.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

Tydeligvis var dette en dag godt tatt i mot av både småbarnsforeldre, ungdom og andre voksne i bygda. Arrangementet markerte for Biris del åpning av Friluftslivets år 2025, og primus motor Ola Gram Dæhlen fra Skogselskapet var godt fornøyd med frammøtet der han for mellom bålkurs og pølsegrilling. – Mange har også gått naturstien, fortalte han, – og alle har fått premier fra Statskog. Sistnevnte var representert ved Torkel Skoglund, som kunne fortelle at det var han som hadde ansvaret for friluftslivet i Statskog på Østlandet.

– Da er det alltid flott å treffe ildsjeler rundt i landet som setter igang tiltak som dette, sa han. – Det er faktisk veldig viktig, vi har jo svære eiendommer over hele Sør Norge, fra Trøndelag i nord, til lengst syd i landet. Og ikke minst har vi 140 åpne hytter, eller koier om du vil, med vegger fulle av kulturhistorie. Og også en del utleiehytter som ligger vakkert til rundt i landet, i skogen, på fjellet og ved vann. Det er en ære å kunne dele ut et opphold på en av de som førstepremie her i dag.

Lomper eller pølsebrød?
Og den premien vant en særdeles fornøyd liten familie, mamma Kine og sønnen Magnus Eggen tok stolt i mot førstepremien og gleder seg til et hytteopphold over et par dager, helt gratis. Det var mange som hadde gått rebusløypa, eller naturstien om du vil. Blant annet Sverre Bø Westby, Even Østby Haugom og storebror Fredrik var godt fornøyd med å ha gjennomført løypa. – Ganske enkle spørsmål, unntatt de om kongler, mente guttene. – Men nå gleder jeg meg til å få pølser, sa Fredrik travelt, – pølser med pølsebrød er godt. Lillebror var ikke helt enig i det, – det beste er lomper, sa han bestemt.

Bål i barnehagen
Også Therese Lunn hadde tatt ungene med på natursti og koste seg ved bålet sammen med barna Sebastian Lunn-Jacobsen og lillesøster Mille. Sammen med dem var Mathias Nøttum Lunn. – Mathias med h, påpekte han. Mille synes at bål er fint, særlig for grilling av pølser. – Det gjør vi ofte i barnehagen, deler hun, – vi er ute og tenner bål, det er så fint. Men nå er jeg sulten, sier hun og biri.no skjønner at samtalen er over. Koste seg gjorde også Emilie Draumaas sammen med lille Isak Matheo, pølsene var spist og de bare nøt den fine vinterdagen. – Her er det godt å være for store og små, ble vi fortalt.

Kose seg med bål gjør også Kjell Arne Elverum, vi avslutter Hele Biri Båler med dette fine diktet han har skrevet.

Bålet

Jeg er glad i bål.
Jeg fyrer ofte bål.
Jeg fyrer bål i veikanten.
Gjerne om ettermiddagen.
Som oftest er det noe skrot som brennes.
Uansett hva det er så blir det en vakker liten haug med glør når kvelden kommer.
Når det er raket pent sammen altså.
Bål må jobbes litt med.
Noen ganger har jeg tatt med meg en øl ut.
Av og til kommer det en pilgrim forbi.
Som oftest kommer det kjentfolk.
Har hatt mange gode samtaler over et bål i veikanten med både kjente og ukjente.
Jeg står der og lener meg på riva og ser inn den glødene haugen mens den langsomt dør ut.

Vakkert å se og dagen etter er det bare fin lys aske igjen.
Det har vært mange slike fine kvelder særlig på høsten mens mørket faller på.
Står der og filosoferer til varmen fra bålet ikke lenger når meg og jeg blir kald.
Da går jeg inn til den jeg elsker og føler varmen der.
Når de har lagt meg ned og min sjel er sluppet fri vil jeg helt klart at restene brennes.
Ja, jeg vet de gjør sånt og hvor, men det blir så upersonlig.
Skulle ønske at noen jeg kjente kunne samles om meg med river, øl og ved.
At de kunne rake meg pent sammen og legge på mer ved.
Når så mitt hjerte står i flammer for siste gang kunne de som er samlet ved den glødende haugen
drikke min skål i godt og kaldt øl.
Gravøl slik det skal være altså.
Fortelle gode historier og le.
Forlate stedet mens det ennå er glør igjen.
Morgenen etter så er det bare en fin liten kald askehaug.

Og bare minnene står igjen.