I 1838 startet byggearbeidene for det første skolehuset ved Skrinnhagen, og skolen ble tatt i bruk den 22. april 1839. Regnskap avlagt 24. juni samme år viser at bygningen kostet tilsammen 543 spesidaler og 79 skilling i ferdig stand.

Skolehuset ble bygd i to etasjer. Skolesal og et par mindre rom ble satt i stand i 2. etasje. I 1. etasje var det husrom for læreren, og en ganske stor stue som ble tatt i bruk som møtelokale. Dette lokalet ble høytidelig kalt «Hovedsoknets kommunelokale». Her ble det holdt møter i forliks-, fattig- og skolekommisjon. Da Biri Sparebank ble etablert i 1857, ble møtelokalet også nyttet til banklokale. Skolen – som den nok ble kalt til daglig – ble således et sentralt sted i bygdas liv.

Foruten selve skolebygningen ble det satt opp uthus, låver og fjøs. Meningen var at læreren skulle drive som gardbruker ved siden av lærergjerningen. Dette ble en vanlig ordning for skolevesenet i bygde-Norge i lang tid framover.

I 1897 flyttet skolen inn i nye lokaler (den nåværende eldste bygningen ved skolen). Banken tok del i finansieringen av ny skolebygning mot at den fortsatt fikk nytte skolen til sin virksomhet. Den kommunale møtevirksomheten flyttet også over i den nye og større bygningen. Den gamle skolebygningen ble stående på skolen til 1913, og ble brukt til bolig for kommunelegen. Da den ble revet, ble materialene brukt ved oppføring av ny legebolig (nabobygningen nord for Furulund alders- og sykehjem).

Inntil 1950 inneholdt skolebygningen fra 1897 tre skolesaler, en noe større stue som av og til ble brukt til skolesal, tannlegekontor og lærerleilighet. Tannlegekontoret hadde tidligere vært lærerinneleilighet, men ble tatt i bruk til tannlegekontor da skoletannpleien ble innført i Biri i 1937.

Leskur og nye boliger

Tannlegekontor m/bolig (nåværende barnehage) og lærerbolig (ved siden av barnehagen) var klare til innflytting i 1950. Skolen ble ominnredet. Lærerleiligheten og tannlegekontoret ble tatt i bruk til skoleformål. Skolen fikk nå fire skolesaler, ett noe større rom som kunne nyttes til skolesal for en liten klasse, lærerværelse og vaktmesterbolig. Utvendig leskur ble bygget til.

Nybygging/restaurering

Det var ønskelig å skaffe lokaler til framhaldsskolen på et sentralt sted i bygda. Dessuten var ikke folkeskolens behov for bl.a. formingsrom tilstrekkelig dekket. Beslutningen om oppføring av to nye bygninger var tatt, uthusene ved Skrinnhagen ble fjernet og byggearbeidene gjennomført i 1953-54.

Hovedbygget ble plassert på tomta omtrent der fjøset og låven hadde ligget. Dette bygget inneholdt to klasserom, skolekjøkken med birom (vaskerom, stryke- og rullerom, og stellestuer), vaktmesterbolig og kjellerrom med toaletter, dusj og garderobe, fyrrom for sentralfyranlegg og oppbevaringsrom.

Den andre bygningen inneholdt rom for forming (sløyd, senere også tekstilhåndarbeid) med birom for maskiner, maling, lager etc. På grunn av støyende aktiviteter ble denne bygningen lagt noe unna de øvrige.

Skolebygningen fra 1897 ble restaurert. De to pipene ble fjernet, og bygningen ble tilknyttet det nye sentralfyranlegget. Vinduene ble skiftet og veggene ble innvendig kledd med plater. Det ble lagt gulvbelegg, ny elektrisk armatur ble satt opp og hele huset ble malt og pusset opp både innvendig og utvendig. Gamle tomannspulter ble skiftet ut med elevbord og stoler der dette ikke allerede var gjort før.

Uteanleggene ble satt i god stand med atskilte leikeplasser for framhaldsskolens og folkeskolens elever. En av ballplassene ble planert med sikte på å nytte den til skøytebane om vinteren. Foreldrerådet bekostet noe senere lysanlegg her. Arbeidet med leikeplassene gikk over flere år, og foreldrerådet deltok aktivt i arbeidet gjennom dugnader o.l. I 1957 var leikeplassene helt ferdige og ble sådd til med plenfrø.

Telefon, skibakke og mye mer

I 1950-åra ble det nok vanlig å sykle til skolen, for i 1956 ble det bygd sykkelskur ved skolen. Telefonisk kontakt med omverdenen fikk Skrinnhagen i 1959. Vegen gjennom Biri sentrum var i sin tid en sterkt trafikkert riksveg. Skolebussene stod parkert langs vegen mens elevene steg av eller på. Bussholdeplass for skolebussene ble derfor anlagt i skolens eplehage i 1960.

I 1963 ble den ene av to fyrkjeler bygd om til elektrisk fyring. Opprinnelig var begge fyrkjelene bygd for fyring med fast brensel (ved eller koks).

Ny skoleskibakke så dagens lys i 1964. Denne ble bygget i elveskråningen ned mot Vismunda like ovenfor kirka. Foreldrerådet bekostet lysanlegg i bakken noe senere. I den gamle bakken, Furubakken, ble stillaset revet. Ingen av disse bakkene er i bruk i dag. Lysanlegget er tatt ned og flyttet til skibakken ved Biri Idrettspark.

Tilbake til skolen igjen. I 1967 ble det oppført et tilbygg nord for skolebygningen fra 1897. Dette ble knyttet sammen med denne ved et ildsikkert mellombygg. Tilbygget inneholder to skolesaler, bibliotek og lærertoaletter. Det gamle bibliotekrommet ble tatt i bruk som materiellrom. Leikeplassene mellom husene ble asfaltert i 1968. I 1974 ble tidligere skolekjøkkenavdeling ominnredet til skolesal, grupperom og materiellrom.

Gymnastikkanlegg

Går en gjennom protokollen for lærerrådet ved skolen, vil man se at saken om utbygginsplanene har vært oppe til behandling en rekke ganger. Det begynte så fint på slutten av 1960-tallet. I protokollen datert 30. oktober 1967 heter det at lærerrådet er enig i utkastet fra fylkesarkitekten (datert 19. oktober 1967) og lærerrådet føyer til at de «gjerne ser at anlegget blir bygd så raskt som mulig». Det skulle gå 20 år før planene ble realisert. 20 år hvor stemningen svingte mellom håp og fortvilelse, mellom tro og frustrasjon.

I 1984 ble byggeprosjektet ved Skrinnhagen skole prioritert på første plass av skoledirektøren i Oppland. Kommunestyret vedtok utbygging av skolen i møte den 28. juni 1984. På grunn av problemer med finansieringen ble det ikke byggestart. Prosjektet var kostnadsberegnet til 7 millioner kroner.

Da finansieringen var i orden på nyåret 1986, kunne utbyggingen ta til. Etter en byggetid på ett år ble nybygget tatt i bruk i begynnelsen av mai. Det første lærerråd på nytt personalrom ble holdt den 29. april 1987. 20 års ventetid var over.

Det er først når en går gjennom de mange utsendinger og dokumenter vedrørende prosjektets historie at en kan ane hvilken innsats tidligere rektor, Ottar Østby Evensen, har gjort for å få utbyggingen realisert. Denne innsatsen må ikke bli glemt. Da han i 1986 måtte trekke seg fra videre arbeid i skolen grunnet sviktende helse, hadde utbyggingen kommet i gang.

Heldigvis innså byggekomitéen at restaurering av gamlebygningen også var viktig. Høsten 1987 ble bygningen fra 1897 fullstendig rehabilitert innvendig, og nytt tak ble lagt våren/sommeren 1988. Det var også midler til oppussing og innredning av bygningene fra 1954. Dessuten ble deler av lekeplassen og parkeringsplassen asfaltert.

Bygningsmessig status

Ved skolens 150-årsjubileum i 1989 er den bygningsmessige status følgende:

• Blokk A fra 1897:

Nyrestaurert ca. 380 kvm totalt i to etasjer. Hver etasje med delvis åpent areale med to klasserom, ett fellesrom, ett grupperom og ett kontor med arbeidsplass for to lærere. Kan totalt huse fire klasser – helst to årskull.

• Blokk B fra 1968:

Ikke pusset opp. To atskilte klasserom (60 kvm hver), ett grupperom, en romslig korridor. Ny lysarmatur og nye gardiner.

• Blokk C fra 1954:

Nyrestaurert ca. 120 kvm. Delvis åpent areal og ett atskilt gruppe/arbeidsrom. I tillegg materialrom for kjemi/fysikk. Kan vanskelig brukes av mer enn en klasse/ett klassetrinn.

• Blokk D fra 1954:

105 kvm fordelt på to klasserom med store foldedører. I tillegg grupperom (10 kvm). Kan brukes av opptil 40 elever på trinnet, eller av to forskjellige klasser. Nye gardiner, nytt lysarmatur og nymalt.

• Blokk E (formingsavdeling) fra 1954:

Totalt restaurert. Nytt inngangsparti. Gang med fliser (10 kvm), hall (25 kvm), sløydsal m/birom (110 kvm), tekstilrom m/materialrom (75 kvm) i 1. etasje. I 2. etasje: elevbibliotek, grupperom og trappegang.

• Blokk F, nybygg fra 1987:

Vestibyle (ca. 50 kvm), gymnastikksal m/scene og garderober (250 kvm), musikkrom/tilfluktsrom m/gang og to toaletter (ca. 100 kvm), administrasjonsavdeling m/bl.a. Personalrom, arbeidsrom, kontor, konferanserom, materialrom og garderober (ca. 165 kvm).

Dette oppsummerte man med i 1989: Alt i alt står skolen godt rustet til å ta imot 1990-årenes utfordringer. Men vi har ikke plass til mer enn ti klasser (ni klasser skoleåret 1988-89 og vi kan dessverre ikke tilby elevene fritidshjem.