BIRI: Han har det i genene, Espen Brovold Haugen. Med en far som kjørte trailer Europa rundt, fikk han som treåring allerede smaken på yrkessjåførlivet. Da ble han med faren på sin første tur, helt til Nederland. Siden da har han liksom aldri kommet seg ut av førerhuset.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

– Far kjørte for Vidar Rugsveen, sier 21-åringen, – og fram til jeg var 16 år gammel var jeg ofte med på turene rundt i Europa, jeg har nok sett mer av fremmede land enn de fleste på min alder. Som 16-åring tok han lappen på lett motorsykkel og fikk sin 125 kubikkker, en Duke KTM. – Da ble det liksom morsommere å kjøre den enn å bli med far, smiler Espen Brovold Haugen, han minnes likevel turene med far med glede, – og så mange morsomme typer vi traff rundt omkring, utbryter han, – særlig på ferjer og stoppesteder.

Ligger i genene
Som 18-åring tok han lappen på både bil og lastebil, fullførte videregående på Vargstad på Lillehammer og fikk nesten umiddelbart jobb som sjåfør hos Kindlistuen & Dahl, Lillehammerbedriften som nå har flyttet til Øyer. – Selv om det var maskinkjørerlinja jeg gikk på, ble det lastebil på meg likevel, smiler han, – det ligger liksom i genene det.

Tydeligvis, for han forteller også at det er to andre biringer i bedriften, blant annet fetteren Kristian Haugen. – Han er lærling, forklarer Espen, – og jeg har nettopp fått fagbrevet, tilføyer han stolt, – etter over to år som lærling. Kindlistuen & Dahl har rundt 40 biler, hvorav Jostein Ramsrud er den tredje biringen på laget, blir vi fortalt.

Brakkeliv
Espen trives i jobben og kunne ikke pr. nå tenke seg annet yrke. – Nå når jeg har fagbrevet, er også lønnen bra. Et fritt og fint yrke med lange dager inni mellom. Derfor har han ikke flyttet fra mor og far enda. – Greit å bo hjemme, melder han, – dessuten er jeg så mye borte på anlegg av og til også, at hva skal jeg nå jeg med hus? Spør han. – Det vil jo bare stå tomt mesteparten av tiden, er konklusjonen.

Det viser seg at som yrkessjåfør er det ikke bare semitrailer som kjøres, det kan også være tippbiler som brukes rundt på f.eks. veiprosjekter eller andre større anleggsjobber. – Da bor jeg på brakker fra mandag til torsdag, sier han.

Men fast bil har han. – Jeg disponerer en Scania R-650, altså en 650 hesters bil som både brukes som semitrailer og kan gjøres om til tippbil, forklarer Espen, – den er liksom min bil.

Akkurat nå er det sesong for gjødsling av jorder, og han kjører rundt på gårdene i hele Innlandet og fyller og tømmer husdyrgjødsel der det er behov. – Av og til vet vi hvor vi skal på morgenen, av og til dukker det bare opp en jobb, sier han. – Jeg er en ordentlig møkkakjører, smiler han. Han kjører også ofte biorester fra et anlegg på Lillehammer og ett på Romerike. – Men akkurat nå og noen uker framover er det nok mest husdyrgjødsel det går i. Viktig at bøndene får tømt kummene sine og spredd det utover jordene.

Nok en Europatur
Det er mest bil som interesserer 21-årige Espen Brovold Haugen. Så vidt biri.no fikk ut av ham, har det ikke vært tid til hverken kjæreste eller andre hobbyer. Han trives veldig godt på Biri, og har ikke brukt mye energi på å tenke på noen alternativer til det. – Jeg tar heller ting som de kommer, påstår han, – her på Biri har jeg kompisene mine og det jo greit å få stell hjemme. Litt ferie blir det likevel tid til, og ikke helt overraskende skal den brukes i bil. 

– I månedskiftet mai/juni drar jeg og kompisen min, Martin Løkken, til Gøteborg. Derifra kjører vi et løp som kalles Euro-Rally. Først fra Gøteborg til Tsjekkia, derifra til Frankrike via Østerrike, Italia og Sveits. Det gleder jeg meg til, forsikrer Espen og sier at det ikke er noen råkjøring det er snakk om, med dagsturer hvor det er kosefaktoren som er viktig. – Og hvilken bil du har, sier han, – det er selve bilen og hvordan den ser ut som premieres, om den er sjelden nok eller har noe annet spesielt, og ikke minst at det er bil du bruker som privatbil. Selv har Espen en noe påkostet Ford Ranger Raptor med en to-liters dieselmotor på 213 hestekrefter. – Selve kjøreruten får vi utdelt ved start, avslutter Espen, – det eneste vi vet er at dagsturene kan varierere mellom fire og syv timer.