GRÅSTEINSMYRA: Det var knyttet stor spenning til om det i det hele tatt ville dukke opp noen publikummere til årets Måneskinnskonsert. Med nærmere 15 kalde minusgrader er det kanskje ikke så rart at arrangementskomiteen ikke akkurat hadde is i magen.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

Men da klokka begynte å nærme seg spillestart kom det sigende og gående tusser og troll fra alle kanter, og snart var det mellom 60-70 publikummere rundt den lille scenen hvor folkesanger Solbjørg Tveiten og trubadur Arild Nygaard skulle trollbinde tilhørerne i godt over timen. Akkurat passe lenge i vintermørket og kuldegradene. Fordi fullmånen den glimret med sitt fravær, – vi har nå nok lys likevel, lys og varme fra faklene, trøstet arrangements- og dugnadskomiteen seg med og serverte varm gløgg og pølser i lompe.

Solbjørg Tveiten ble for de fleste et nytt og magisk bekjentskap, få steder er vel bedre egnet til folkeviser om huldra og andre sterke damer, kjærlighet og sjalusi enn akkurat Gråsteinsbua. På sparket laget hun også en melodi rundt diktet til dugnadspoet Kjell Ødegårdsstuen. Artisten selv var kjempefornøyd, – dette er det kuleste stedet jeg har sunget på, sa hun begeistret og mente det også. Og Arild Nygaard, som var på bua andre året på rad, sa seg helt enig. – Men kaldt var det, smilte han, -skulle ønske jeg hadde nylonstrenger i stedet for stålstrenger i kveld. Men trubadur Arild visste hvordan han skulle holde publikum varme med visene sine, OL-floka og andre hopp og sprett sanger kom som perler på en snor.

Selve måneskinnssjefen, Reidar Aas, var også fornøyd etterhvert som tussene og trollene krøp inn i skyggene og forsvant hver til sitt. – Det ble jo ganske varmt og godt rundt faklene og bålene, mente han, – vi hadde jo håpet på mange fler, men skjønte at det kunne bli en utfordring når det ble såpass kaldt. Men fornøyde er vi, forsikret han, – og det virket som publikum også satte pris på både musikk og opplegg. Vi ønsker alle velkommen tilbake neste år, smilte Reidar Aas. – Også fullmånen er velkommen da.