BIRISTRAND/BIRI: Det er vår, og det sikreste vårtegnet for oss som bor på Biristrand og i Biri, er hompene på det som nå heter fylkesvei 2358, veistumpen fra Vingrom til omtrent Mjøsbrua som er to ristende mil lang.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

Vår lille roadstory starter i nord ved grensen til Lillehammer kommune, ved brua som lokalt er kjent som Bjønnstadbrua. Biri.no ville teste denne veien siste dagen i mars, er den så ille som det sies, eller har Innlandet fylkeskommune i sin uendelige visdom funnet det for godt å drive fornuftig veivedlikehold og spandert noen kroner på å sikre lokalbefolkningen enn noe bedre vei?

La oss med en gang si at det har de ikke gjort. Og ja, fylkesveien er like dårlig som sitt rykte, telehiven er, som den har vært i de siste 30 årene, veldig tilstede. Og som et lite varsel, teleløsningen er ikke ferdig enda, vi har minst en måned igjen med ordentlige homper.

Vi tar det kronologisk fra nord; 20 meter sør for innkjøringen til Nord-Bjørnstad, et par hundre meter fra startpunktet, finner vi selve styggedommen, den verste hompen på hele strekningen. Det ryktes om mange ødelagte biler her, en ordentlig killer av en homp. Men tro det eller ei, her har fylkt spandert to varselskilt i kanten. To hundre meter lenger sør kommer varsel nummer to, en ikke like utfordrende homp, men ikke langt ifra. Det spørs om du kommer fra nord eller sør, uansett, ikke lurt å utfordre fartsgrensene her. Akkurat det gjelder selvsagt uansett, men rådet langs hele fylkesvei 2358 på denne årstiden, er å holde seg langt unna råkjøring. Det er ikke bare førerkortet som kan ryke, for å si det på den måten. Deretter noen hundre meter med noenlunde kvalitet, helt til du passerer Trandberg-Myhre, der møter du et par små utfordringer, men uten at du rister vettet av deg. Så har du flåa rett nord for Hellerud, et par gode homp her også. 

Så går det noenlunde greit til omtrent Rogne (vi er fortsatt på Biristrand). Her må du være obs på at vil komme noen overraskelser i løpet av et par uker, mye latent gørr under veidekket her virker det som. En irriterende homp møter deg også et par hundre meter lenger sør, før du møter selve rosinen i pølsa, alle hompene mellom Roterud og helt fram til Svennes. Her har det vært hompete i alle år, helt siden E6 ble bygget på 70-tallet (eller var det 60-tallet?) Noenlunde rolig enda, men vi vet at her ligger hompene bare og lurer og slår ut i full blomst en eller annen gang etter påske. Vi gledegruer oss! Ved Svennes er den verste hompen også merket med skilt, men det ligger et par kommende utfordringer her også.

Gjennom Biri sentrum er det kun fartshomper, de lar vi ligge. Likevel, det er på ingen måte pent gjennom sentrum, det begynner egentlig ved Skrinnhagen og varer langt sørover nesten til Kremmerodden, hvor to-tre gode homper møter et par hundre meter nordafor. Særlig midt i sentrum er det både hullete og stygt, og det som møter deg er møkkete vegkanter, dårlig vedlikeholdt gang- og sykkelvei og masse skit, rett og slett. Det gir på ingen måte noe godt inntrykk, er biringene så slurvete vil fremmede spørre. Og det er vi jo ikke, er vi?

Når vi passerer Eriksrudberga med et par hundre meter sørover, møter vi også dårlig asfalt og noen gode, skumle homper, og sånn fortsetter det nesten ned til rundkjøringen ved Mjøsbrua. Og vår reise er slutt, og man kan vel konkludere med at det finnes sikkert dårligere fylkesveier i vårt langstrakte land, likevel er vi nok mange som er spente på om Innlandet fylkeskommune vil la det regne litt vedlikeholdspenger over «vår» fylkesvei. Biri.no vedder 100 kroner på at det blir svært lite.