BIRI: I 2020 kom det første bindet av Biri – Snertingdal 1920 – 1950. Det hele startet likevel lenge før, ifølge forfatter Torvild Sveen, som tar oss helt tilbake til midten av 90-tallet.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

Da jobbet Torvild Sveen som ung frilansjournalist i avisen GD på Lillehammer. – Min jobb var blant annet å skrive jubileumsomtaler, minnes han. – På den måten kom jeg i kontakt med Mathias Sveen på Lunde. Og det var naturlig å spørre disse eldre menneskene om hvordan de opplevde krigen. Mathias hadde ingen betenkeligheter med å fortelle sin historie, hva han hadde gjort og hvordan han opplevde krigen. Og hvorfor han tok de valgene han gjorde.

– Han ville også fortelle hvordan han opplevde Biri under krigen, fortsetter Torvild Sveen, – men da måtte jeg love ham å ikke publisere noe før han hadde gått bort. 

Etterhvert ble det en del eldre biringer som Sveen snakket med, og han så fort at hver og en hadde forskjellige oppfatninger av disse dramatiske årene mellom 1940 og 1945.

Kriseår
I de fire bindene tar naturligvis krigsårene en stor plass, og ikke minst krigsoppgjøret. Det kan ikke nektes for at en del biringer ble medlemmer av Nasjonal Samling (NS). – Disse NS folkene var på ingen måte glade for krigen, og ingen kan kalles utpregede tilhengere av Vidkunn Quisling heller, hevder Sveen videre. – Men valgene deres hadde ofte en grunn, et bakteppe kan man si. Og da må man helt tilbake til tiden etter første verdenskrig for å finne årsakene. Derfor føltes det naturlig å begynne med 1920 og ta bygdehistorien helt fram til 1950.

På 1920-tallet ble bygdene Biri og Snertingdal herjet av tre store økonomiske kriser. Biri og Snertingdal sparebank var teknisk konkurs, den største arbeidsplassen for biringer, Moelven Cellulose, gikk konkurs, og både Biri og Snertingdal kommuner måtte søke gjeldsforhandlinger. – Alt dette hadde stor innvirkning på arbeidere, småbrukere og gardbrukere, forteller Sveen. – Noe som førte til stor misnøye med de etablerte politiske partiene. Så utover 30-tallet vendte mange av de som kunne gi arbeid, seg til NS, dette var gjerne profilerte og taleføre folk som fikk med seg andre. På den måten vokste partiet, typisk for bygdene våre var at NS rekrutterte fra hele den politiske fargeskalaen. – Det viser seg også gjennom alle de domspapirene jeg har lest, at ingen lokale NS-folk hadde med seg det tankegodset som kom fra Tyskland, fortsetter Sveen. – Jødehat og fremmedfrykt er ikke nevnt i det hele tatt, samtidig som ingen hadde den ringeste anelse om hva nazistene gjorde mot jødene og andre «untermensch». Den gang hadde man jo ikke de mulighetene for informasjon som man fikk senere.

Tusen sider bygdehistorie
Sveen har vært nøye med å ta utgangspunkt i dokumenter som i dag er offentlig tilgjengelige, fra Riksarkivet i Oslo, Statsarkivet på Hamar, fra Fylkesarkivet og arkivene på Eiktunet på Gjøvik. – Og et vell av dokumenter fra lag og foreninger som jeg har fått fra private, sier han. – Jeg tror jeg må ha lest gjennom nærmere 10.000 A4 sider, sier han, – og da selvsagt tatt notater fra disse. Da det første bindet kom ut i 2020, var nok det meste skrevet, sier han videre, – og en del bilder var allerede på plass. Der har jeg hatt hjelp av mange gode hjelpere, innrømmer han, – samt at det finnes fine, digitale billedarkiver både hos Eiktunet, Digitalmuseum og Maihaugen, blant annet. Det hele har endt opp i vel tusen sider bygdehistorie fra Biri og Snertingdal, fordelt på fire bind, hvorav de to siste er ganske ferske fra trykken.

Les anmeldelse her: https://biri.no/2022/09/26/kjop-bokene-til-torvild/

Ny bok?
Torvild Sveen skrev det første ordet i denne bygdehistorien i mai 2018. Fra da av, og frem til første bind kom ut høsten 2020, gikk all hans fritid med til å skrive. – Jeg er nok genuint interessert i historie, svarer Sveen på spørsmål om hva som driver ham til å skrive bygdehistorie, – og da gjerne menneskene bak. Nå er han i gang med å skrive om Jens Hundseid, Bondepartipolitikeren som ble statsminister etter at Peder Kolstad døde på post. Dette skjedde i 1932, året etter ble hans regjering felt etter et mistillitsforslag. – Med til historien hører også at Hundseid prøvde å bli kvitt Vidkunn Quisling som forsvarsminister, sier Sveen, – med det til følge at Quisling la ham for hat, og ifølge Sveen torde ikke Hundseid annet enn å melde seg inn i NS i 1940. – Han var nok redd for å bli likvidert, mener Sveen og håper at dette skal bli en bok etterhvert.

Å se sammenhengen
– Men utgangspunktet mitt for å skrive disse fire bindene, var et sterkt ønske om å forklare krigstiden, noe som Mathias Sveen også oppfordret meg til å gjøre den gang på 90-tallet, forklarer Sveen. – Dette var jo også den mest dramatiske og interessante epoken i moderne, norsk samtidshistorie. Samtidig som den viser at valgene vi gjør i samtid ofte er preget av det som har skjedd i fortid, filosoferer han.

En drivkraft for Sveen har vært et ønske om å få folk til å forstå de valgene man gjorde før og under krigsårene, – at man kan se sammenhengen og ikke fordømme de som tok «gale» valg, sier han, – fordi alt henger sammen på en måte. Derfor mener han at det er viktig å skaffe seg alle fire bindene også. – Mitt personlige mål har vært at det er jeg som skal vite mest om denne epoken i Biri og Snertingdals historie, smiler han. – Og denne kunnskapen deler jeg nå med andre, sier Sveen, litt i sorg over at han er ferdig, litt lettet over at han slipper å tenke mer på annet enn hvordan salget går. – Og bøkene kan kjøpes, alle fire bindene selges på Coop´en i Biri og Snertingdal, på Norli på CC Gjøvik eller via min facebookside https://www.facebook.com/profile.php?id=100057078445188, reklamerer Torvild Sveen avslutningsvis.