BIRI: Det er ikke ofte det skjer. At en ny butikk åpnes i Biri. Men nå er det ting på gang nede på travbanen. Av alle ting, det er en hamarsing som står bak.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

Eller hamarsing og hamarsing, fru Blom. Riktignok bor og jobber Ole Christian Foss på Hamar, men han er født og oppvokst på Dokka.
Som kontorleder i Handel og kontor Innlandet er det Hamar som er arbeidssted, og Foss har tenkt å bli boende der fremover, selv om han om noen måneder slutter i jobben og satser fullt på sin store lidenskap, antikke og brukte ting og ikke minst, diverse objekter som kan knyttes til det norske kongehus.

Foss Antikk
– Det har seg slik at kjenner folk her på Biri travbane, forklarer Foss på spørsmål om hvordan han havnet på Biri, – og ble fortalt at de har ledige lokaler. Så at det ble Biri er en ren tilfeldighet, egentlig. Uansett så har jeg hele tiden vurdert Vestoppland som et sted å etablere meg med butikken min, som vil få navnet Foss Antikk. Og Biri, viser det seg, er et godt valg, midt i mellom mjøsbyene og med E6 nærmest rett utenfor døren.
Foss legger ikke skjul på at hyttefolket som farter forbi er et stort markedspotensial.
– Men selvsagt ser jeg mulighetene både lokalt og regionalt også, sier han. – Det finnes ikke denne type butikker på vestsiden av Mjøsa, hevder Foss. 

Gull og sølv
Med det mener han spesielt salg av gull og sølv, som er en viktig del av konseptet. Han tror mange sitter med smykker og annet, arvet eller ikke, som man kunne ønske å selge. Eller i det minste få verdivurdert. – Er man så interessert i å selge, kjøper jeg nærmest kontant, lover han, – etter først å ha syretestet og vurdert tingene så klart. Noe av det vil jeg også smelte om å selge videre, og noe vil legges ut i butikken for salg. Etter at det er rengjort og polert. Foss forteller at særlig gullprisene er gode om dagen, et gram 14 karat gull omsettes for mellom 230-240 kroner. Han er også autorisert brukt- og antikkforhandler. I det ligger tryggheten i at det ikke selges tyvegods, blant annet. Og at alt som selges eller kjøpes har med seg tidligere eieropplysninger og annen historikk. 

Ikke loppemarked
Foss har alltid samlet og føler seg sikker på at det er marked for denne type butikk. Spent på mottagelsen er han likevel. – Man må legge sjelen sin i det og gå all in med engang. Jeg åpner her på Biri travbane 1. april, sier han, – de første månedene bare i helgene, altså lørdag og søndag. Fra juni blir det vanlige åpningstider onsdag til lørdag.
Mandager og tirsdager vil Foss Antikk være stengt. – I starten vil jeg drive alene, og da må jeg ha et par dager på å reise rundt og lete etter objekter å kjøpe. Eller å sondere terrenget, som det heter.
Nå er det ikke bare antikke produkter Foss vil omsette. – Jeg vil nok ha en del retroting også, samt finere brukte ting. Men noe loppemarked vil ikke butikken bli, hevder han bestemt.

Museum
Utgangspunktet for i det hele tatt å starte butikk var Foss sin store lidenskap, samlingen hans av ting som kan knyttes til det norske kongehuset. – Alle har vel sett en minnetallerken etter kronprinsesse Märtha, sier han, – da hun døde fikk dette segmentet virkelig fart på seg. Men det finnes så utrolig mye mer, og jeg har objekter knyttet til de kongelige helt tilbake fra 1814. Han hevder å ha landets største samling av dette, med vel 3000 gjenstander. Og at ønsket om å vise fram dette er den største motivasjonen for å starte med butikken. – Fordi man kan ikke tjene penger på et lite museum, hevder Foss videre, – derfor blir butikkdriften en måte å finansiere det lille museet jeg vil ha her. Et museum med gratis inngang og med en utstilling som tidvis vil skifte, plass til alle gjenstandene har jeg ikke. Men alt skal legges ut digitalt og katalogiseres. Alt fra små papirlapper, monogrammer og tekster fra 1814 til store etasjeovner laget til kroningen i 1906.

– Man kan jo ikke starte med dette uten å være en kremmersjel, innrømmer Ole Christian Foss, – men jeg føler meg som en bærekraftig kremmer, smiler han, – det handler om å ta vare på gjenbrukstanken, og å være bevisst på de valgene vi tar og hva vi kvitter oss med. Rett og slett å være bærekraftig i tillegg til å ta vare på historien.