Sjøl om det ikke har kommet nok snø til å få kjørt opp skiløyper i åsen ennå, så er det muligheter for turer i terrenget likevel. Bårdsmyrrunden er en fin tur som kan tas med utgangspunkt i Biri sentrum. Den kan enkelt gås på beina, eller du kan ta med deg truger om du vil.

Tekst og foto: Trond Ødegården

Bårdsmyrrunden er i utgangpunktet kun en tur rundt sjølve myra, men den kan – som alle turer – sjølsagt utvides akkurat slik en sjøl ønsker det.

Søndag gikk jeg opp fra Honnefeltet og fulgte den opptråkkede stien gjennom hogstgata oppover mot Hjelmstadjordet. Etter at det blåste ned mye skog i fjor høst, så har turgåerne i Biri laget seg ny trasé litt nordafor/nedenfor der den gamle stien går. Vinterstid er det kanskje litt vanskeligere å bevege seg utenfor opptråkkede stier, men en stor fordel er sjølsagt at det er vanskeligere å gå seg bort – sjøl om en ikke er kjent der en går! Slik sett kan det jo være lurt å lære seg nye ruter ved å følge sporene til andre.

Turstien fra Honnejordet svinger seg på skrå opp Hjelmstadjordet – og går deretter rett på oversida av gjerdet helt bort til Klundbyvegen. Den vegen krysses, før en går innover skogsbilvegen nedenfor gården Vestli. Denne vegen går i retning Melbystjernet. Nederst i bakken kan en sjølsagt velge retning på Bårdsmyrrunden. Det er det som er greit med runder: du kan gå dem begge veger.

For meg var valget greit på søndag, jeg tok til høgre – for jeg skulle ta den vanlige runden jeg pleier å ta; først rundt Bårdsmyra, deretter ned til bilopphøggeriet ved Skulhuselva, ned langs elva og opp igjen til Kleivberget. Deretter turen som kalles «Utsikten» helt tilbake til Honne (sjå kartet). (På kartet under så er forresten Bårdsmyrrunden merket med den blågrønne fargen.)

Det er nyhogget i lia utafor Nysvea og oppover mot Gullordroa, så det er fin utsikt i flere retninger nå. Skogsbilvegen kan følges et godt stykke oppover, så det er veldig greit å gå. På sommerstid kan en følge skogsbilvegen langs hele vestsida av Bårdsmyra. En må forresten det, bruke vegen, for myra er blaut. Men, nå vinterstid så er det altså mulig å krysse over sjølve myra! Det var en fin opplevelse. Turgåere på truger har tråkka opp sti, så det er egentlig bare å følge spora.

Vanligvis møter jeg svært få på denne turen, men søndag møtte jeg 14 turgåere og 10 bikkjer på hele ruta. I tillegg fikk jeg meg en lang prat med Ole i Larsvea. Han var ute med sparkstøttingen sin for å legge ut mat til rådyra!

God tur!