Det summet godt av stemmer i Biri kirke søndag kveld, da vel 150 publikummere forventningsfullt så fram til en times orgelkonsert med Halgeir Schiager. Og det nye orgelet fikk virkelig kjørt seg, det.

TORE FEIRING
Tekst og foto

Med sine 22 stemmer og vel 1300 orgelpiper er det naturligvis mye mer lyd og klang enn i det gamle August Nilsen orgelet fra 1882 som sto i kirken tidligere.

Seks orgelstykker presenterte Schiager for oss, fra Bach til Liszt og mye i mellom. Han åpnet med Johan Sebastian Bachs Preludium og fuge i Ess-dur. Ikke Bachs på sitt mest dramatiske, heller et lettlivet og liflig musikkstykke. Man fornemmet fort at biringen visste hva han holdt på med bak orgelpipene oppe på galleriet.

Johann Pachelbel er for undertegnede et ukjent navn, men i følge programmet levde komponisten mellom 1653 og 1706. . Vi fikk høre Aria Sebaldina fra Hexachordum Apollinis. Tittelen høres ut som et maleri av Hieronymus Bosch et par hundreår tidligere. Uansett, her er vi fortsatt på den lettlivede, om enn mer ettertenksomme stien. Dette er et stykke den nederlandske progrockgruppen Ekseption godt kunne gjort til sitt en gang på 1970-tallet, skrevet som den er i 1699. Vi snakker om musikk fra barokkens glansdager med sine snirkler og mønstre.

God Save the King er ikke tuftet på Sex Pistols God Save the Queen, for fortsatt å namedroppe fra rockens verden. Dette er den britiske nasjonalhymnen, komponist er ukjent. Schiager presenterte for oss Adolph Hesse og hans variasjoner over nasjonalhymnen fra midten av 1800-tallet. Og som historien har vist oss, de var ikke bare snille med et demokratisk sinnelag, de britiske herskerne. Dette kom godt fram under konserten, her fikk vi dramatiske og tunge variasjoner, blandet med ettergivende og smiskende toneganger. Veldig godt poengtert av Schiagers virtuositet.

Som nevnt innledningsvis, med alle sine toner og orgelpiper gir det nye orgelet i Biri kirke en organist mye større spillerom. Vi kan vel trygt si at Schiager utnyttet dette til fulle. Fra det kaudervelske til det dramatiske, fra det sarte til det lettlivede full av musikalsk ornamentikk.

Lillehamringen og totningen Leif Solberg komponerte mange orgelstykker. Et av dem var variasjoner over salmen Eg Veit i Himmerik ei Borg. Om stykket er tuftet på Solbergs lengsel etter det hinsidige vet vi lite om, like lite som at det finnes en borg der over skyene. I følge diverse science-fiction forfattere finnes det visstnok et tårn i universets sentrum, som holder alle verdens dimensjoner sammen og det onde ute. Men det er en annen historie. Likevel, orgelstykket tar oss med et stykke på vei. Det kan også nevnes at det i oktober vil bli en orgelkonsert i Lillehammer kirke for å markere at det er 10 år siden Leif Solberg døde i en alder av 102 år.

Det finnes ikke noe annet instrument som kan mane fram en dystopisk verden som orgelet. Det fikk vi til fulle oppleve under Kjell Mørk Karlsens Cantilena fra Orgelsymfoni nr.3, opus 116. Her kan man noe lettsindig si at Schiager virkelig gikk amok i de mørke tonene og utfordret orgelets muligheter på en aldeles fortreffelig måte.

For å vise oss at det fortsatt finnes håp i denne verden, ble konserten avsluttet med Franz Liszt sin Preludium og fuge over Bach. Og vi var tilbake til start. Så absolutt dramatisk nok dette også, men med Liszt er det alltid håp og lys i tunellen. Også et ekstranummer ble vi beæret med. En orgelkonsert kan og bør være en fysisk og psykisk utfordring, det er mektige toner som til de grader fyller rommet og kroppen. Også denne gangen, takket være en av landets aller beste organister. Man sier at ingen blir profet i sitt eget land, det ordtaket har Halgeir Schiager motbevist.

Han var selv godt fornøyd med det nye orgelet, – jeg har jo vært konsulent, smilte han etter konserten. – Det er veldig fint lydmessig og utøvende, skrøt han og forlate at han bevisst valgte programmet for å vise alle fargene og klangene orgelet har. – Dette har vært både en start og en avslutning på en ti år lang prosess, sa han fornøyd.

Like fornøyd var organisten i Ringsaker kirke, Roger Andreassen, som i fjor selv innvidde nytt orgel. – Dette var maksimal utnyttelse av dette orgelet i dette rommet, sa han. – Her har orgelbyggerne fått maksimalt ut av den tørre akustikken her i Biri kirke.