Mårten Thorkildsen mener at Biri Idrettslag har vist seg veldig imøtekommende. – Jeg er utrolig takknemlig, sier han.
– Jeg er så takknemlig
Mårten Thorkildsen ble for noen år siden angrepet av gule streptokokker i det venstre benet. Det førte til mange års smertefullt liv. Nå sitter han i rullestol og har akkurat fått ny protese.
TORE FEIRING
Tekst og foto
– Høsten i fjor var så smertefull at jeg ba pent om amputere bort benet, sier han til Biriavisa, – jeg orket rett og slett ikke mer. Det ble gjort, og nå sitter han altså i rullestol. – Så fikk jeg ny protese i dag, smiler han, – jeg kan gå litt og bruker da krykker inntil videre.
– Disse karene har betydd mye for meg, sier Mårten Thorkildsen om Robert Leulier og Magnar Linnerud.
Hundekjøring
Så langt, så greit for Thorkildsen, som tidligere var en aktiv friluftsmann, med både fjellklatring og hundekjøring som en del av aktivitetene han drev med. – Jeg hadde 20 huskyer på det meste, og kjørte alle de store løpene i Norge og utlandet. Jeg kom nesten med i det største av de alle, Iditarod Trail Sled Dog Race i Alaska. Et 1600 km langt løp, hvor Bjørn Rune Gjelsten var min sponsor. Dessverre ble jeg syk rett før løpet og måtte avlyse.
Mårten og dyra som han «jakter» på. De består av en spesiell type stoff som gjør at hullene etter pilene tetter seg igjen.
Bueskyting
Ved siden av alt dette drev han også bueskyting på fritiden. – Jeg bodde i Åsroa, fortsetter Thorkildsen, – hver morgen var jeg oppe og trente bueskyting i en par kilometers løytpe jeg fikk lov til å sette opp i naboens skog. Der satte jeg opp dyrefigurer, og drev «jakt på dem», han sverger til en jaktbue uten elektroniske duppeditter. – Det var et godt liv, ut med hundene, drikke kaffe og skyte med bue og pil, sier han og legger til at det ikke er lov å jakte med pil og bue i Norge, kun for treningens skyld.
Denne buen har en kraft på 55 pund og brukes kun til å trene med. – det er forbudt å jakte med pil og bue i Norge, sier Thorkildsen.
Fikk plass i hallen
Nå bor han i Altonavegen i Biri og tok kontakt med idrettslaget med spørsmål om de kunne hjelpe ham med et sted å fortsette med bueskytingen. – Vi skjekket dette litt ut, sier Biri Ils daglige leder, Magnar Linnerud. – Først fant vi en sted i nærheten av akebakken, dette var i sommer. Både Mårten og hans gode hjelper Robert Leulier synes dette så bra ut. Etter hvert fant Linnerud ut at de heller kunne ordne et sted inne i Flerbrukshallen. – Det er torsdager vi har ledig for idreettslagets aktiviteter, bowls og dametrim blant annet. Bowles bruker 2/3 av hallen, resten får nå Mårrten bruke til sin bueskyting, Forklarer Linnerud. Han har tatt med seg dyrefigurene sine, og de setter vaktmesteren vår opp hver torsdag, og ordner sikkerhetsnett og alt rundt skytebanen hans før Mårten kommer og ordner seg selv. – Så henger jeg mye sammen med Bowlsgjengen også, sier Thorkildsen fornøyd.
