Mange har gått og fundert på det såkalte Biritunet. Noen umiddelbar suksess som møteplass for biringer har det ikke blitt. Dette har også Einar Sigstad fundert på, kunstneren har nå presentert et eget forslag som han mener og tror vil gjøre plassen mer attraktiv.

TORE FEIRING
feiringtore@gmail.com

Del 1: Biri Næringsforening

– Det ble presentert flere forslag om hvordan et sånt tun skulle bli, sier Einar Sigstad der han møter representanter fra Biri Næringsforening hjemme hos seg selv. – Disse forslagen ble stemt over, og RAM arkitekur vant fram med sitt forslag. – Jeg og mange andre stemte på deres forslag, sier Sigstad. – Forslaget brukte jo trebygda Biri som utgangspunkt, noe vi heiet på. Det hele viste seg å bli for mye luftige planer og tanker, sier han, – nå i etterkant kan vi vel være enige om at det ikke er brukbart som møteplass. Jeg har ikke sette en eneste person der i hele sommer, sier han. Derfor kontaktet Sigstad næringsforeningen for å se på muligheter for å gjøre noe med området.

Eventyrpark

– Min ide er en liten eventyrpark for hele familien, sier han til det inviterte styret i næringsforeningen, som spente venter på å høre, og ikke minst, se mer. – Utgangspunktet er jo hva kommunen har gjort, og å bruke de leveggene som allerede er der. Eller skurene om dere vil, sa en lett syrlig kunstner.

Kort fortalt går det ut på at fire av veggene blir dekorert, malt av Sigstad selv. – Først tenkte jeg å male rett på veggene som er der. Men jeg har etterhvert kommet fram til at det beste er at jeg maler på plater her i atelieret, plater tilpasset veggene. Alt dette hvis kommunen og arkitektene godkjenner at det gjøres, forbeholdt han seg.

Fire vegger

Tilbake til eventyrene, på den ene veggen ser han for seg de tre bukkene Bruse, på den andre berget, på den tredje sjøormen i Mjøsa og den fjerde veggen vil inneholde en tekst om Biri. – Også malt og med håndskrevet tekst med overskriften «Velkommen ti Biri, forklarer Sigstad- – Eventyret om de tre bukkene Bruse hørte Asbjørnsen første gang på Svennes da han overnattet på gården i 1842. – Og Snartumsbrua i Snertingdal har jo blitt selveste Bukkene Bruse brua, formidler Sigstad, – så det passer fint inn i Birihistorien. – Asbjørnsen skrev også om Lundeætten, hvor historien vil ha det til at en av kvinnene der ble bergtatt. Og vi har jo Brynstadberget som ruver over bygda, Sigstad blir ivrig når han forteller dette, og maner fram bilder om hvordan det hele vil se ut. – Så er det Mjøsa da, den ligger jo i genene mange tusen år tilbake i tid, og mytene om sjøormen lever i oss enda, villskapen og det uregjerlige i naturen i og rundt vannet er en del av oss. Alt dette må få leve videre, mener Sigstad. Alt dette males i oljefarger selvsagt, og jeg har allerede kommet godt i gang med å male de tre bukkene Bruse. Med oljefarger.

Stein og tre

Sammen med berget ser Sigstad for seg stein som et sentralt tema, – vi har jo steinsirkelen fra jernalderen her i sentrum. I tillegg har vi Birikonglomerat og Birikalkstein, doserer han. – Jeg ser for meg at jeg lager en skulptur av et stort stykke Birikonglomerat, det skal jeg nok få til, sier han, – men kan hende jeg må leie meg inn på et steinhoggeri. Samtidig tenker han at en del runde og behagelige sittesteiner i Birikalkstein. – Som må formes i passe høyde og komfort. Treet er også viktig, Sigstad er allerede i gang med å lage en benk med utskjæringer og figurer som passer sammen med sjøormen, så blir det også passende benker til hvert maleri, sier han. – Og til sjøormen har jeg allerede funnet ei rot på Mjøsstranda som passer ypperlig å klatre på og som skal følge buen i bukkene Bruse brua. I tillegg ønsker jeg å skjære ut et trestykke til en bjørneskulptur, en bjørn som sitter. Det er mange meninger om hva navnet Biri kommer av, den mest vanlige er fra bjørnehi.

Utfordringer

Biri næringsforenings styre la ikke skjul på hvor begeistret de var for hele prosjektet, – dette prosjektet er veldig spennende, sa foreningens leder, Johan Bjarnaberg, – men det er en del utfordringer så klart. Ikke minst på kostnadssiden. Og så må vi ha kommunen med på laget, og som Einar nevnte, hva mener arkitektene bak Biritunet om det hele? Og så må Biri Næringsforening som helhet gi grønt lys også. Og hvor skal vi gjøre av juletreet og uttaket for strøm i bakken. Dette ble diskutert litt fram og tilbake, spleis ble nevnt som en løsning, å søke etter midler i sparebankstiftelser kan bli en løsning og så videre. – Men at dette virkelig kan sette Biri på kartet og øke bruken av Biritunet er jeg sikker på, konkluderte Annikken Herberg fra næringsforeningen.

– Mitt dugnadsbidrag

– Så må jeg si at dette er noe jeg gjør helt gratis, sa Sigstad, – men jeg skjønner jo at det blir en del kostnader likevel. Akkurat her ble næringsforeningen veldig interessert og skjønte fort at nå kunne det gjøres store ting.

– Sikkert er det at i Biri er det veldig mange som gjør store dugnadsjobber, for idrettslag og i andre sammenhenger. Jeg har liksom ikke bidratt med noe, og tenker at dette kan være mitt dugnadsbidrag til bygda jeg er så glad i, sa Sigstad ydmykt.

Del 2: Gjøvik Kommune

Noen dager etter møtet med Biri Næringsforening var det kommunens tur til å bli informert om Sigstads eventyrpark. Merete Hveem, prosjektleder for Biri Bygdelab, kommunikasjonsrådgiver Mari Bjørnstad Grønlie og fagleder park, Linda Charlott Kristiansen møtte alle spente opp hjemme hos Sigstad, de hadde allerede hørt rykter om eventyrprosjektet.

Takknemlige

På samme måte som næringsforeningen noen dager før, ble de også levende fortalt om hva eventyrparken dreide seg om, pluss tanker om beplantning dom måtte høre til. Kristiansen stilte seg på ingen måte negativt til det hun hørte angående planter og grøntanlegg, men var tydelig på at hun der og da ikke kunne gi grønt lys. – Vi må jo se hva som er praktisk mulig, mente hun. Men alle tre var entydig begeistret for Sigstads planer. – Dette er et strålende prosjekt, oppsummerte Hveem etter at både Sigstads atelier og Biritunet var besøkt, – nå klarer vi å snu noe som oppleves uferdig til å bli veldig, veldig bra, dette har vi virkelig stor tro på. Vi er imponert og takknemlige for at Einar Sigstad og Biri Næringsforening har sett mulighetene. Og ikke minst at Sigstad som kunstner bidrar gratis inn i dette. Både kommunen og Ram Arkitektur gir dette grønt lys, konkluderte hun. – Så må vi få til ekstern finansiering via søknader og gaver.

Framdrift

Johan Bjarnaberg er glad for at det ser ut som problembarnet Biritunet løser seg. – Vi har allerede satt ned en gruppe som skal jobbe med finansieringen, sier han. – Videre framover må vi nok sette ned flere grupper, jeg tenker spesielt på dde praktiske tingene som må løses, beplantning, eventuelt hogging av den store lønna som vi vurderer, hva gjør vi med juletrebelysningen og fot og strømuttak under bakken. Så må næringsforeningen offisielt gi grønt lys for prosjektet, medlemmene må være med å ta den avgjørelsen, mener Bjarnaberg.

Det hele er tenkt å stå ferdig til Biridagen 2028.

– Vi er veldig interessert i å høre biringenes mening om dette, så kontakt oss gjerne direkte på denne epostadressen: info@birinaeringsforening.no, avslutter næringsforeningens leder.